ISF / Nyhetsarkiv / Nytt nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning
Nytt nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning
I årets siste utgave av TfS skriver blant annet Magne Flemmen om den lukkede økonomiske overklassen i Norge, Hanne Hestvik Kleiven om medieomtalen av fosterdiagnostikk, og Arnfinn Haagensen Midtbøen om statsborgerskapspolitikk i Skandinavia.
Medier og medisin
Den norske debatten om ny og kontroversiell medisinsk teknologi har mange fellestrekk med den utenlandske mediedebatten, ifølge Hanne Hestvik Kleiven. Hun tar utgangspunkt i debattene om kontroversielle medisinske nyvinninger som fosterdiagnose og PGD (Preimplantasjonsdiagnostikk), en metode for å søke etter arvelige sykdommer ved prøverørsbefruktning. Journalister arbeider etter medielogikken om konflikt og polarisering, og Kleiven advarer om sort/hvitt-konstruksjoner i norsk helsejournalistikk.
- Selv om et medisinsk felt er preget av sterk verdikonflikt, er det i stor grad journalistene som bruker denne typiske nyhetsrammen på dekningen, til tross for at det er mulig å velge flere, alternative og nyanserte fremstillinger, skriver Kleiven.
TfS nr. 4 2009
Lukket overklasse
Magne Flemmens undersøkelse viser at det også i Norge finnes en overklasse, beskrevet som eierkapitalister og toppsjiktet av lønnede ansatte. Denne er i ferd med å lukke seg. Flemmen analyserer denne prosessen ved hjelp av registerdata og likningsopplysninger.
- Det er slett ikke umulig for folk fra lavere eller midlere samfunnslag å komme seg oppover, og mange har gjort det. Men det er langt mer sannsynlig at noen fra privilegert bakgrunn vil havne i overklassen, skriver Flemmen.
Statsborgerskap i Skandinavia
I 1945 var det ambisjoner om å innføre identiske regler for statsborgerskap i Norge, Sverige og Danmark, men gjennom årene er forskjellene blitt større. Arnfinn Haagensen Midtbøen undersøker de historiske prosessene som har ledet til forskjeller i skandinavisk statsborgerskapslov.
Sverige har utviklet en liberal statsborgerrett, mens Danmarks politikk er mer restriktiv. Norge befinner seg i en mellomposisjon.
- Felles for de tre landene synes likevel å være forsøkene på å danne en ramme av samhold og likhet som skal binde en kulturelt mangfoldig befolkning sammen i et samfunnsfellesskap, skriver Midtbøen.
I denne utgaven kan man dessuten lese Svein Andersens artikkel om Olympiatoppens betydning for kunnskapsutvikling i norsk toppidrett, og Alexandra Irene Larsens foredrag om stormaktsinteresser og borgerkrigen på Sri Lanka.