Nytt nummer av Søkelys på arbeidslivet

Unnasluntring på jobb
I en artikkel i siste nummeret av Søkelys på arbeidslivet spør Anders Skogstad og Guy Notelaers om unnasluntring er et problem på norske arbeidsplasser. De finner at norske arbeidere til en viss grad trekker seg tilbake fra arbeidet, men at dette varierer med type atferd. - Jo mer illegitim atferden oppfattes å vare i henhold til lover, avtaleverk og gjeldende normer i norsk arbeidsliv, jo mindre slik atferd tillater man seg, skriver Skogstad og Notelaers.

Forskerne viser til en tidligere studie som fant at personer som gjennomgår samlivsbrudd i gjennomsnitt er sykmeldt 28,3 dager. I tillegg kommer gjennomsnittlig 7,7 måneder med nedsatt yteevne og konsentrasjonsproblemer i etterkant av bruddet. - Sett i lys av at 10 200 ekteskap endte i skilsmisse, og at 11 700 par ble separerte bare i 2008, er det nærliggende å anta at tilbaketrekking fra arbeidsrollen på grunn av samlivsproblemer gir dramatiske konsekvenser for effektivitet i norsk arbeidsliv, skriver forskerne i artikkelen.

De legger samtidig vekt på at tilbaketrekking fra arbeidsrollen kan ha både gunstige og ugunstige effekter på effektiviteten i bedriftene. Kortere og lengre avbrekk fra arbeidet kan ifølge forskerne være viktig for å øke effektiviteten ved en arbeidsplass.

Omsorgsforpliktelser og tidlig pensjonering
Tove Midtsundstad har undersøkt hvordan pleie- og omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre henger sammen med tidlig pensjonering. I spørreundersøkelser fra 2000-2003 oppgir eldre arbeidstakere ønsket om mer fritid og omsorgsoppgaver som viktige grunner til å velge deltidsarbeid, mens svært få velger å gå av med AFP på grunn av pleietrengende foreldre.

Selv om omsorgsforpliktelser overfor foreldre så langt ikke ser ut til å føre til flere tidligpensjoneringer, mener Midtsundstad at dette kan ventes å øke.
- For det første vil trolig flere ha foreldre i live når de selv passerer 60 år, da eldre i fremtiden forventes å leve lenger enn tidligere. Av samme grunn må man kanskje forvente at ”foreldreklemma” forskyves, slik at den blir sterkest for arbeidstakere som nærmer seg eller har passert 60 år, og ikke for 50-åringene som nå. For det andre vil en langt større andel av de eldre kvinnene med foreldre i live i disse generasjonene være yrkesaktive. Flere vil derfor kunne merke klemma mellom arbeidslivets krav og familieforpliktelsene om 10–20 år, da det også vil vare færre hjemmeværende koner, søstre og svigerinner som tar denne jobben for dem, skriver hun.

Kvalitetsreform og deltidsjobb
Tidligere forskning har konkludert med at kvalitetsreformen som ble innført i 2002-2003 ikke førte til at studentene arbeidet mindre utenom studiene. I artikkelen Studenters arbeid utenom studiene: Kvalitetsreform uten effekt? argumenterer Mina V. Grindland og Arne Mastekaasa for at denne konklusjonen var forhastet.

- Når vi kan trekke en annen konklusjon enn tidligere forskning, skyldes det at vi har data for flere år, så vel før som etter at Kvalitetsreformen ble innført. Dette gjør oss i stand til å identifisere et klart trendbrudd omkring 2002 og 2003, og en tendens til mindre inntektsgivende arbeid blant studenter etter dette. Vi finner det svært rimelig å anta at disse endringene i alle fall delvis skyldes Kvalitetsreformen, skriver forskerne.

De mener at utviklingen i studenters inntekter fra deltidsarbeid også kan ha blitt påvirket av innføringen av kontantstøtten og variasjoner i etterspørselen etter arbeidskraft.

Mer om tidsskriftet [Les fulltekst på skjerm, kjøp trykket versjon, tegn abonnement...]