Ny rapport: Velferdstiltak i private bedrifter

Offentlig eller privat?
I de skandinaviske landene organiseres de fleste velferdstilbudene i form av offentlige ordninger og universelle rettigheter. Land med andre velferdsregimer, for eksempel Japan eller USA, har derimot mindre omfattende offentlige ordninger, og flere private tiltak. Velferdsforskningen finner tendenser til at sterke offentlige velferdsordninger reduserer omfanget av private ordninger, og man sier gjerne at offentlige løsninger fører til en «crowding out» av de private.

- Dette er i ferd med å endres i Norge, det er allerede en vekst i private pensjoner, og endringene i pensjonssystemet vil sannsynligvis føre til en ytterligere vekst, sier Trygve Gulbrandsen.

Ulike tiltak
Rapporten ser nærmere på spesielt to typer velferdstiltak: familievennlige ordninger og tiltak for å integrere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Dermed utelukkes de tradisjonelle frynsegodene som fri bil, fri telefon, lån, rimelig leie av firmahytte, og gratis eller subsidiert kaffe.

Statlig familiepolitikk
- I Norge har det vært relativt lite fokus på familievennlige tiltak på bedriftsnivå, noe som kommer av at familiepolitikk i stor grad er et offentlig ansvar i Norge, og at forholdet mellom arbeid og familie i stor grad reguleres av statlige velferdsordninger. Dermed har mulige konflikter mellom arbeid og omsorg i stor grad blitt holdt utenfor arbeidslivets ansvarsområde. Det er mulig at dette er under endring, ettersom arbeidslivet endrer karakter og det blir flere kvinner i høyere stillinger som krever arbeidstid utover normalarbeidsdag, sier Ragnhild Steen Jensen.

Holdninger blant ledere
Gjennomgangen av den tilgjengelige internasjonale forskningen tyder på at ledelsens holdninger har stor betydning for hvordan bedrifter legger til rette for ansatte med nedsatt funksjonsevne.

- Toppledere og personalledere som er opptatt av å ta et sosialt ansvar for denne gruppen arbeidstakere bidrar til at bedriftene i praksis setter i verk tiltak for dem. Også fagforeninger som legger vekt på å vise et sosialt engasjement har betydning for bedriftenes innsats.

Økonomi avgjør
Forskningen tyder på at økonomiske hensyn spiller en viktig rolle når bedrifter vurderer ulike tiltak for å inkludere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

– I dårlige tider er de mindre villige til å bruke ressurser på å holde på slike ansatte. Mange ledere kvier seg for de ekstra utgiftene som er forbundet med å ta inn funksjonshemmede utenfra. I alle fall mener lederne at myndighetene bør bidra økonomisk for at de skal ta på seg oppgaven med å integrere dem.

Rapporten er utarbeidet med støtte fra Norges Forskningsråd og midler fra Røwdes fond.

Les mer:
Les og last ned rapporten
Trygve Gulbrandsen
Ragnhild Steen Jensen