Ny ISF-rapport: I velferdsstatens grenseland

image(R_2005_5.jpg,0,0,right,Ny rapport,CCCCCC)Asylsøkere med avslag som ikke forlater mottakerlandet er en utfordring for myndighetene i flere land enn i Norge. Tilværelsen for de som er i denne situasjonen er vanskelig, samme hvor de befinner seg i Europa. Ordningen med å ta bort mottaksplassen er et forsøk på å gjøre noe med det administrative problemet denne gruppen utgjør. Veien videreForskerne fremhever to poenger med hensyn til veien videre i dette spørsmålet. Det ene er at forvaltningen og forskningen har liten kunnskap om personer som lever på utsiden av samfunnet. I arbeidet møtte forskerne sider av dagligliv og uformelle hjelpesystemer som er lite omtalt. Et eksempel er informanter som hadde forlatt mottakene, og likevel ble tolerert av vektere og politi.  I Tyskland blir tidligere asylsøkere i en lignende situasjon nettopp kalt for «tolererte» eller «tålte». De lever på utsiden av samfunnet, skriver Brekke og Søholt. - De skal egentlig ikke være i landet, men de er der, og myndighetene har spilt alle sine kort. De tolererer at de er der. Denne gruppen kan kobles til andre grupper av det man kan kalle irregulær migrasjon. Med økt arbeidsinnvandring vil reguleringen av ulike typer migranter bli et viktig tema. I dette arbeidet vil norske myndigheter måtte skille mellom de som er innenfor statens ansvarsområde, og de som er utenfor. - Våre informanter sto her i en særstilling når myndighetene ønsket å støte dem ut av samfunnet, selv om de måtte tåle at de var i landet. En geografisk utkastelse fra landet ble erstattet av en sosial eksklusjon i landet.Noen funn på nasjonalt nivå:Ingen ble fysisk kastet ut av mottakene som en følge av ordningen de første femten månedene. I mottakene var den synlige konsekvensen en reduksjon og full stopp i kontantutbetalingene, ikke utkastelser. Ordningen hadde liten eller ingen effekt på denne gruppens handlingsmønster når det gjaldt retur. Gjennomgang av spesielt tilrettelagt statistikk viste ingen tegn til en økning i antall returer etter innføringen av ordningen det første året, hverken generelt eller blant de med bortfall. Det var heller ikke mulig å spore noen økning i tempoet på returene fra endelig avslag til retur fant sted.Det hersket grunnleggende uenighet om hvem som hadde ansvaret for å løse situasjonen. Kommunene og de med avslag pekte på staten, staten pekte på de med avslag. Ifølge staten lå ansvaret hos individene som fikk bortfall. De kunne løse situasjonen ved å reise hjem. Personene med avslag mente at staten hadde ansvar for å finne en løsning. Kommunene mente at staten måtte ha helhetsansvar for asylpolitikken. Opprettelsen av et utreisesenter så ut til å løse bare ett av to problemer knyttet til gruppen med avslag. Ansvarsfordelingen mellom stat og kommune blir klargjort, mens det er usikkert om den grunnleggende uoverensstemmelsen med de tidligere asylsøkerne vil bli løst. Dvs. at det er usikkert om tidligere asylsøkere vil benytte seg av utreisesenteret, og om det vil medvirke til flere returer.Signaleffekten uteble. De første femten månedene med ordningen viser at gjennomføringen ble preget av utydelig informasjon og motsetninger mellom involverte myndigheter. Dette bidro til at signaleffekten av ordningen uteble. Ordningen med bortfall på lokalt og kommunalt nivå:Signalene fra sentrale myndigheter i forhold til nødhjelp var tvetydige og åpnet for ulik praksis. Praksis varierte mellom kommuner, mellom for eksempel bydeler i Oslo, og innenfor samme kommune til forskjellige tider. Kommunene følte at de manglet klare signaler fra sentrale myndigheter.Ansatte i førstelinjetjenesten oppfattet seg selv som grensevoktere. Det var de som satt i skranken på sosialkontorer og legekontorer som måtte fronte kontrollpolitikken ansikt til ansikt med personene med bortfall, og avstemme denne mot sosialpolitikken. Var vedkommende en del av samfunnet eller ikke ? Skulle hun eller han få eller ikke få støtte og hjelp?Gruppen med bortfall fikk sterk støtte fra flere typer frivillige sammenslutninger. Blant de som ga viktig støtte til denne gruppen var lokale grupper som oppsto ut fra situasjonen, samt etablerte interessegrupper.Ordningen førte ikke til økning i registrert kriminalitet. Det var imidlertid bekymring for økt kriminalitet fra gruppen hvis ordningen blir langvarig. Denne frykten kom til uttrykk i kommuner, blant helsepersonell og blant personene selv. Ordningen med bortfall på individuelt nivå:Ordningen medførte senkede levekår for de som ble i mottak. Den usikre situasjonen forsterket helseproblemer. Fraværet av økonomi førte over tid til ensidig kosthold, svekket allmenntilstand og bekymringsmeldinger fra støttegrupper og helsepersonell. Kontakten med helsevesen, tannhelsetjeneste og kjøp av medisiner ble nedprioritert på grunn av økonomien. Disse problemene ble imidlertid observert så lenge personene befant seg i mottakene.  Levekårene ble forverret når tidligere asylsøkere forlot mottakene. Tidligere asylsøkere forlot mottakene og søkte til Oslo kommune. Det var registret få søknader om nødhjelp fra denne gruppen i andre kommuner. Tilgangen til helsetjenester var minimal. Deres helsesituasjon ble ikke fulgt opp. Av de som hadde reist til Oslo hadde mange bodd på gaten i perioder. Levekårene varierte mellom dem som fikk nødhjelp fra Oslo kommune og dem som ikke fikk det.Motviljen mot å returnere blant dem som opplevde et behov for beskyttelse ble ikke svekket ved ordningen, men vilkårene for å overleve i Norge ble forverret. Manglende norskkunnskaper var en ulempe for asylsøkerne som mistet plassen i mottakene. Dette ga reduserte muligheter til å få korrekt informasjon om saksgangen i mottak. For de som forlot mottakene var manglende språkkunnskaper et problem for å orientere seg om hvordan de kunne få hjelp. En utvidet funn-liste finner du i slutten av rapporten (Kapittel 10).Studien er gjort på oppdrag fra <a href="http://odin.dep.no/krd/">Kommunal- og regionaldepartemenetet</a>.image(arrow) Les eller kjøp rapporten <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Publikasjoner/Publikasjoner_Rapporter/7457/25746.html">her</a>image(arrow) Mer om <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Ansatte//1416/5787.html">Jan Paul Brekke</a>image(arrow) Mer om <a href="http://www.byggforsk.no/default.aspx?avdeling=Alle&visKontakt=&sokStreng=s%C3%B8holt&innholdsID=74">Susanne Søholt</a>image(arrow) Les oppdragsgivers <a href="http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/integrering/presse/pressemeldinger/016101-070018/dok-bn.html">pressemelding</a>