Med forskerblikk på Stortingsvalget

Rune Karlsen, som nylig disputerte med sin doktoravhandling om norsk valgkamp og nye medier, setter spørsmålstegn ved påstanden om amerikaniseringen av norsk valgkamp.

- Mitt poeng er ikke at norsk valgkamp ikke blir påvirket av utenlandsk og amerikansk valgkamp, for det blir den. Men enkle forestillinger om amerikanisering tilslører hvordan valgkampinnovasjoner tilpasses og formes i møte med nasjonale valgkampkontekster. Når en valgkampinnovasjon tas i bruk i Norge møter den en norsk valgkampvirkelighet, og i det møtet oppstår det noe annet og noe nytt, sier Karlsen.

Regjeringsslitasje
Hanne Marthe Narud har undersøkt hvordan regjeringsslitasje påvirker partienes strategier.

- Sammenliknende undersøkelser av alle valg i 17 land mellom 1945 og 1999 viser at tap av stemmer er regelen – ikke unntaket – når regjeringene i Europa møter sine velgere. Og tapet av stemmer er bare blitt mer dramatisk ettersom vi beveger oss fra 1940- og 50-tallet oppover til 1980- og 90-tallet, forteller Narud.

Dette kan komme av at velstandsøkning og økonomiske oppgangstider kan skape forventinger blant folk forventninger som politikerne ikke makter å innfri. Narud argumenterer for at partiene tar velgernes reaksjoner med i beregninger når de vurderer samarbeidspartnere for regjeringsmakt.

Nye konfliktlinjer?
Valgforskere blir til tider kritisert for å holde fast ved en utdatert høyre/venstre-akse i politikken, et skille som forskere har operert med siden Henry Valen og Stein Rokkan benyttet denne i sine analyser av norsk politikk. Men både Valen og Rokkan sterkt understrekte at ikke bare denne ene aksen var av betydning. Tvert i mot fremhever de flerdimensjonaliteten og kryssende skillelinjer som et særtrekk ved norsk politikk. Dette forhindrer ikke at det har skjedd viktige samfunnsendringer som ikke fanges inn av den tradisjonelle modellen. Det gjelder ikke minst de nye sosiale bevegelser som vokste fram i Norge og i store deler av den vestlige verden i begynnelsen av 1970-årene.

- De nye skillelinjene er her allerede. Siden slutten av 1970-tallet har man i valgundersøkelsene fulgt utviklingen i velgernes holdninger til aktuelle stridsspørsmål. Det man raskt oppdaget var at det under alle enkeltsakene fantes et stabilt ideologisk grunnmønster som i stor grad styrer synet på enkeltsaker og partier, sier Aardal.

Aardal påpeker at den beryktede høyre-venstre aksen lever faktisk videre, men er i dag knyttet syn på balansen mellom offentlig og privat virksomhet og økonomisk utjevning. Den moralsk-religiøse dimensjonen lever også videre, men ikke så sterkt knyttet til skillet mellom legmannsbevegelse og embetsmannskirke, men mer til spørsmålet om kristen tro og moral. Begge disse dimensjonene representerer en videreutvikling av Rokkan og Valens tradisjonelle skillelinjer.

-I tillegg finner vi to dimensjoner som ikke er helt nye – de har sin opprinnelse i 1970-årene – men som likevel representerer noe nytt sammenlignet med den tradisjonelle forklaringsmodellen. Det gjelder dels en vekst-vern dimensjon knyttet til synet på økonomisk vekst og vern av natur og miljø, og dels en dimensjon knyttet til synet på innvandring, u-hjelp og lov og orden. Begge disse dimensjonene spiller en viktig rolle når man skal forklare oppslutningen om SV og FrP, og dermed også viktige endringer i det politiske landskapet, sier Aardal.

Les og hør mer her:

- Rune Karlsens innlegg Sensommerlyd - Karlsen [lyd] Sensommer - Karlsen [tekst]
- Hanne Marthe Naruds innlegg Sensommerlyd - Narud [lyd] Sensommer - Narud [tekst]
- Bernt Aardals innlegg Sensommerlyd - Aardal [lyd] Sensommer - Aardal [tekst]