ISF / Nyhetsarkiv / Høyere lederlønninger - et problem i Norge?
Høyere lederlønninger - et problem i Norge?
Er det bekymringsverdig at lønnsforskjellene i Norge øker? Hvilke konsekvenser får dette for arbeidslivet? Og hva er problemet med økonomiske incentiver? Dette var noen av spørsmålene da Harald Dale-Olsen, Bård Kuvaas og Sofie Mathiassen møttes til debatt onsdag 6. mai.
- Få andre land har en så sammenpresset lønnsstruktur som Norge, sa Harald Dale-Olsen
Panelet for kvelden bestod av samfunnsøkonom og forsker ved ISF, Harald Dale-Olsen, professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Bård Kuvaas, samt politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Sofie Mathiassen. Ordstyrer var Marianne Røed, forsker ved ISF.
Moderat økning i lønnsspredning
Harald Dale-Olsens åpningsinnlegg var basert på hans ferske rapport ”lederlønninger og andre topplønninger i det norske arbeidsmarkedet” (skrevet i samarbeid med Kjersti Misje Nilsen). Et av de sentrale funnene her, er at lønnsspredningen i Norge øker, men ikke dramatisk.
- Gjennom perioden vi har studert, fra 1995 til 2006, øker lønnsforskjellene i Norge jevnt, men moderat. I starten av perioden hadde arbeidstakeren med den 95. høyeste lønningen (av 100) 1,98 ganger så høy årslønn som medianarbeidstakeren.
- I slutten av perioden er forholdet vokst til 2,08, sa Dale-Olsen, som understrekte at dette er meget lav lønnsspredning i et internasjonalt perspektiv.
- Ser man på Norge i forhold til andre OECD-land, kommer vi veldig godt ut. Få andre land har en så sammenpresset lønnsstruktur som Norge. Det vi ser her, er sånn sett den sosialdemokratiske høysang, sa Dale-Olsen, med henvisning til sine forholdsvis flate grafer.
- Imidlertid ser vi også at det finnes et knippe land hvor økningen i lønnsspredningen har vært lavere enn den norske, la han til.
Finanskrisen kan snu utviklingen
Spørsmålet knytter seg i så fall til hvordan man skal tolke selve økningen. Er den uttrykk for en utvikling som bare vil fortsette?
- Når vi ser på årsaker til økningen, finner vi at konjunkturer har mye å si, herunder stramhet på arbeidsmarkedet og produktivitet. Det kan derfor være grunn til å forvente at den pågående finanskrisen vil medføre en stopp i utviklingen, og kanskje også til mindre forskjeller. Dette vil på sikt også avhenge av hvordan forhandlingssystemet utvikler seg, sa Dale-Olsen
- Hvis utviklingen mot mer lokale forhandlinger og resultatlønn fortsetter, vil lønnsforskjellene kunne stige til ytterligere et nytt nivå, sa Dale-Olsen, som avslutningsvis viste til at lønnsforskjeller stort sett har sterk sammenheng med en rekke negative samfunnsindikatorer, blant annet dårligere folkehelse og sosiale problemer.
Du yter ikke bedre av å ha det litt dårligere, mener Bård Kuvaas
Virker usikkerhet skjerpende?
Professor i organisasjonspsykologi ved BI, Bård Kuvaas, valgte å fokusere på et litt annet aspekt av tematikken, nemlig hvordan lønnsforskjeller kan tenkes å slå ut innad i organisasjoner.
I den forbindelse tok han blant annet tak i noen av de implisitte forutsetningene han mente å lese ut av Dale-Olsens rapport, og som han mener er typiske for økonomifaget.
- Det ligger en antakelse i deler av analysen, om at bekymring og usikkerhet virker skjerpende. Blant annet skriver dere at sammenhengen mellom sluttpakke til lederen og lav produktivitet ”naturligvis kan skyldes at avlønningsformen gjør lederen mindre bekymret, og dermed gjør en dårligere jobb”, sa Kuvaas, som mener slike antakelser er lite holdbare om de undersøkes nærmere.
- Vårt funn var en negativ korrelasjon mellom sluttpakker og produktivitet, og at dette like gjerne kan skyldes at dårlige bedrifter må gi lederne ekstra for å få tak i noen, var Dale-Olsens kommentar til dette.
- I følge denne logikken, kunne man også forvente at generell jobbusikkerhet og dårlig arbeidsmarked virker skjerpende på ansatte. Studier viser her at høy ledighet kan ha en gunstig effekt i forhold til eksempelvis fraværsprosent, men kun i bedrifter som er dårlig organisert eller dårlig ledet, sa Kuvaas.
- Ytre motivasjon gir dårlig prestasjon
Han viste videre til studier som indikerer at høy opplevd jobbusikkerhet stort sett har negative effekter for organisasjoner, og dessuten til en rekke studier som viser at lønnsforskjeller i seg selv som regel har negative effekter på sentrale forhold som produktivitet, kvalitet, samarbeid og jobbtilfredshet.
- Det disse studiene i bunn og grunn viser, er at økonomenes antakelser ikke stemmer. Du yter ikke bedre av å ha det litt dårlig. Snarere viser det seg gang på gang at blant forhold som er viktig for motivasjon, så er opplevelsen av å lykkes, følelsen av å være flink, og det å bli verdsatt i bedriften helt avgjørende faktorer, sa Kuvaas, som endelig tok for seg forholdet mellom lønnsforskjeller og tiltrekking.
- Dette er en logisk forsvarlig sammenheng, men jeg vil innvende at det er liten grunn til å forvente at man vet hva man får, når man lokker med høye lønninger. Risikoen øker for å tiltrekke seg feil ansatte, som dessuten slutter etter kortere tid. Det er i det hele tatt lite som tyder på at ytre motiverte ansatte presterer bedre, snarere tvert i mot, sa Kuvaas.
- Opsjoner kan være nyttig, hevder Sofie Mathiassen
Problemet er at incentivene virker
Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, var ikke overrasket over noen av funnene Kuvaas viste til. Hun mente derimot det var ”fascinerende” at han nesten utelukkende benyttet amerikansk empiri til å ”bevise” at lønnsforskjeller er feil, en empiri hun mente var av liten verdi for å si noe om forholdene i Norge.
- Jeg er ikke så bekymret over utviklingen som her presenteres. Snarere må jeg si at det som overrasker meg mest i denne rapporten, er at topplønningene i Norge er så lave. Vi har altså en situasjon der topplederne i de største selskapene i snitt tjener 2 millioner. Det er veldig langt unna for eksempel USA, sa Mathiassen.
Hun var imidlertid enig i at økonomiske incentivsystemer i seg selv, som blant annet bonuser og opsjoner, kan være problematisk. Dog på en litt annen måte.
- Jeg er ikke enig med Kuvaas i at økonomiske incentiver ikke virker. Jeg tror finanskrisen viser at problemet med incentiver er nettopp at de virker. Og man bør være forsiktig med ting som virker. Noen ganger får man så uendelig mye mer enn det man ber om, sa Mathiassen, som tror den pågående krisen gir grunnlag for å se på systemene i finansbransjen.
- De har bonusene som er så ekstreme at det kan fremstå som rasjonelt å kjøre sitt eget selskap i grøfta. Det er klart at det ikke er bra, og at her må det skje noen endringer. Men på generelt grunnlag vil jeg også si at opsjoner kan være både nyttig og ganske ufarlig.
Les og hør mer her
Marianne Røed [mp3]
Harald Dale-Olsen [mp3] Grafer [ppt]
Bård Kuvaas [ppt]
Sofie Mathiassen [mp3]
Debatten [mp3]