Flertallsregjering - Løsningen på alle stryringsproblemer?

image(Pizza_flertall_alle.jpg,450,0,0, Ordstyrer Bernt Aardal; Martin Kolberg; Hege Skjeie; Fredrik Sejersted,CCCCCC) Martin Kolberg innledet med et "Nei" på spørsmålet om flertallsregjeringer er løsningen på alle problemer. Han hevdet at erfaringer har vist at land kan styres av både mindretallsregjeringer og flertallsregjeringer på gode måter. I Norge førte imidlertid mindretallsparlamentarismen til legitimitetsproblemer fordi det ble liten eller ingen sammenheng mellom valgresultatet og regjeringsmakt. Dette har også muligens ført til lavere valgdeltakelse. Kolberg understreket også at for Ap er ikke flertallsregjeringen et strategisk grep for å vinne regjeringsmakt. Det er et politisk standpunkt, og et fundament for en etablering av et sentrum-venstre-samarbeid i norsk politikk. Dette markerer et stort linjeskifte for Arbeiderpartiet. Avslutningsvis la han vekt på at forholdet til både Stortinget og pressen, er viktig selv for en flertallsregjering. Vi må venne oss til mer uenighet i offentligheten, fordi det er uenighet som er politikkens motor, avsluttet Kolberg. Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved UiO, innledet med å gratulere Kolberg med dagen, og sa: ”Dere har gitt oss et interessant år, eller vi har gitt dere et”. Hun lurte likevel på om det ”store linjeskiftet” kanskje like gjerne var en dyd av nødvendighet, som et strategisk grep. Skjeie brukte SV's aksjon utenfor Stortinget etter vedtaket om å sende F-16 fly til Afghanistan som eksempel. I motsetning til Kolberg mente hun at aksjonen måtte ses som utrykk for en intern opposisjon som regjeringen må klare å leve med. Skjeie avsluttet med å spørre: Hvordan er det mulig å fortsette med samarbeidskomiteen når Ap inngår i en koalisjonsregjering? Fredrik Sejersted fra Regjeringsadvokatens ledergruppe ønsket å si noe om flertalls- og mindretallsregjeringer i et konstitusjonelt perspektiv – altså om rammene rundt temaet. Han startet med at det ene ikke er ”riktigere” enn det andre. Hna var også tvilende til om det noen gang hadde vært noe ideal om flertallsstyre. Den norske forfatningen favoriserer små partier og har ikke investitur (innsettingsvedtak), hevdet Sejersted. Derfor har også mindretallsparlamentarisme vært det vanlige i Norge, helt siden 1884. Sejersted fremhevet også at flesteparten av dagens stortingsrepresentanter har vokst opp med et sterkt Storting. Så akkurat som det tok tiår å bygge opp et system med mindretallsregjeringer, kan det ta flere år å virkelig tilvenne seg et regime av flertallsregjeringer. I diskusjonen etter pausen hevdet Kolberg at han hadde et godt håp om at Stortinget vil stemme for å innføre investitur. Alle de tre innlederne var enige om at det er med investitur det store regimeskifte vil komme. Hør innleggene herMartin Kolberg <a href="http://www.samfunnsforskning.no/audio/pizza_flertall_martink.mp3.mp3">Mp3</a>Hege Skjeie <a href="http://www.samfunnsforskning.no/audio/pizza_flertall_heges.mp3.mp3">Mp3</a>Fredrik Sejersted <a href="http://www.samfunnsforskning.no/audio/pizza_flertall_fredriks.mp3.mp3">Mp3</a>Neste pizzaseminar er planlagt torsdag 16. november, og har tittelen Tro, håp og gavebok – Integrasjonsløfte(t) og en ny lov om statsborgerskap. image(arrow) <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/ISF_Agenda_side/Fra_ISF_Agenda/8436/30798.html">Les mer</a>image(arrow) <a href="http://www.samfunnsforskning.no/page/Om_ISF/Intern_informasjonstjenester_lenker/1415/8918">Les mer om tidligere pizzaseminarer her</a>