Skal dissekere det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet; velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet; ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber. Det er blant temaene CORE-forskere skal utforske i et nytt, stort prosjekt.

- Vi er veldig glade for å ha fått tildelt midler til å gjennomføre dette prosjektet, og er spente på hva vi kommer til å finne ut, sier forsker og prosjektleder Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforsknings Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE).

Reisel skal lede prosjektetGender Segregation in the Labour Market: Comparative Perspectives and Welfare State Challengessom starter opp i høst. Med seg på laget har hun de andre CORE-forskerne Mari Teigen, Pål Schøne, Erling Barth, Anne Lise Ellingsæter, Inés Hardoy, Kjersti Misje Østbakken og Sigtona Halrynjo. I tillegg skal et knippe eksterne forskere bidra.

Skal sammenlikne Norge og USA

Prosjektet skal produsere kunnskap om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et sammenliknende perspektiv. Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».

-    I den sammenheng blir det særlig morsomt å sammenlikne Norge med USA. Begge disse landene har høy yrkesdeltakelse blant kvinner og store servicesektorer, men de har likevel svært ulike arbeidsmarkeder. I Norge er for eksempel mye av servicesektoren, deriblant mesteparten av helsetjenestene, eid av det offentlige. Norske sykepleiere vil derfor oftere jobbe i offentlig sektor enn amerikanske sykepleiere, selv om de da altså utøver samme yrke. Kombinasjonen av forskjeller og likheter gjør det spennende å sammenlikne Norge med USA, sier Reisel.

Karriereutvikling i livets ulike faser

Hun understreker også at prosjektet vil bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen. Noen kvalitative undersøkelser av dette har blitt gjort de senere år, men de siste tjue årene har det ikke blitt benyttet storstilte registerdata for å belyse dette feltet. Reisel er derfor spent på om bildet har endret seg.

-    Her kan det godt hende at det har skjedd en del siden midten av nittitallet. Man har pleid å peke på familievennlighet som en av årsakene til at kvinner med barn trekkes mot offentlig sektor, men kanskje har privat næringsliv endret seg i løpet av disse årene? NHO har jo hevdet at deler av privat sektor har blitt mer familievennlig enn de delene av offentlig sektor hvor turnusarbeid er utbredt. Dette er noe av det vi ønsker å se nærmere på, forteller hun.

Arbeidskraftbehov utløser politisk interesse

Forskerne registrerer at det er økt interesse for det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – både fra politisk hold og fra arbeidslivets parter. Reisel var selv en av rapportforfatterne da NHO og LO i fjor bestilte en forskningsrapport på temaet, og Solberg-regjeringen har utpekt dette til et av sine likestillingspolitiske fokusområder.

-    Kanskje skyldes den økte interessen de store arbeidskraftbehovene man står overfor innenfor noen av de mest kjønnsdelte yrkene. Både innenfor ingeniøryrket og i helsesektoren mangler man arbeidskraft, og kan samtidig konstatere at det er ett av kjønnene man nesten ikke greier rekruttere fra, sier Reisel.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråds program Velferd, arbeidsliv og migrasjon, og strekker seg over fire år. Oppstart er i oktober 2014.

Les mer om CORE - Kjernemiljø for likestillingsforskning.

Av Marit Eline Lervik Christensen (m.e.christensen@samfunnsforskning.no)
Publisert 6. mai 2014 08:18 - Sist endret 11. des. 2017 10:42