Pensjon – et spørsmål om likestilling?

Tradisjonelle politiske skillelinjer blir utydelige når pensjon diskuteres i et likestillingsperspektiv, viser forskning fra ISF.

Kvinner har ofte hatt kortere karrierer og hatt lavere inntekt enn menn. Dermed får mange kvinner mindre uttelling når pensjonen skal utbetales, framhever Mari Teigen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– I tillegg vet vi at kvinner har høyere sykefravær enn menn og jobber mer midlertidig, noe som også kan ha betydning. Kjønnsforskjellene som har etablert seg gjennom hele familie- og yrkeslivet, får konsekvenser for kvinner og menns pensjon, sier Teigen.

– Spørsmål om pensjon er derfor i høy grad et spørsmål om likestilling.

ISF-forsker Axel West Pedersen har lenge forsket på pensjon. Han er også overrasket over at pensjon ikke i større grad har blitt et spørsmål om likestilling:

– Hvorfor det har vært så lite debatt og fokus på pensjonsordningens betydning for likestillingen kan vi undre oss over, sier West Pedersen.

Ulike likestillingsidealer – men lite debatt

I 2009 vedtok politikerne en ny pensjonsreform i Norge. Forskerne fra ISF undersøkt hvordan folk har snakket om likestilling i den politiske debatten om reformen.

Axel West Pedersen (ISF), Ann-Helén Bay (HiOA) og Mari Teigen (ISF).

Forskerne peker på at høyre- og venstresiden tradisjonelt har ulike såkalte likestillingsperspektiver, altså hvordan man ser på likestilling og hva som er viktig for å få det til.

Tradisjonelt har høyresiden vært opptatt av at kvinner og menn bør sikres like muligheter, men at måten de fordeler omsorg for barn og arbeid på, er opp til hver enkelt familie. I tråd med forskjellsfeminisme ønsker man å kompensere kvinner for at de er hjemme med barn og har lavere arbeidsdeltakelse.

Venstresidens likestillingsperspektiv er annerledes. Den har vært tuftet på prinsippet om likhetsfeminisme og ønsket om at det faktiske resultatet blir likhet.  I tillegg til like rettigheter mellom kjønnene, mener venstresiden at det også er nødvendig med en aktiv politikk for å oppnå at kvinner og menn faktisk deltar likt i arbeidslivet og på hjemmebane. 

Men til tross for ulike likestillingsidealer har det vært lite uenighet når det gjelder likestilling og pensjon.

– I pensjonsreformdebatten har alle blitt forskjellsfeminister

I pensjonsdebatten er det særlig to ordninger som er interessante i et likestillingsperspektiv.

Den første ordningen dreier som det som kalles opptjening av omsorgspoeng. Denne ordningen garanterer at kvinner med barn under skolealder sparer opp like mye pensjon tilsvarende arbeid med en beskjeden fulltidslønn i opptil seks år – uansett om hun er i arbeid eller hjemme med barn.

– Ordningen med omsorgsopptjening er klart forskjellsfeministisk. Å kompensere kvinner for lavere arbeidsdeltakelse i forbindelse med omsorg av barn premierer de parene som velger en tradisjonell familiemodell, fremfor å stimulere til aktiv deltakelse for både kvinner og menn, sier West Pedersen.

– Man skulle tro at venstresiden er i mot ordningen med omsorgsopptjening siden dette bygger på forskjellsfeminisme, men i pensjonsreformdebatten ser vi at likestillingsidealene til både høyre- og venstresiden er mer tradisjonelle.

West Pedersen mener det var et tilløp til kritikk av omsorgsopptjeningen fra SV i 2009, men at det ellers var overraskende lite debatt om denne ordningen.

– I pensjonsreformdebatten har omtrent alle blitt forskjellsfeminister, sier forskeren.

De 20 beste årene med inntekt

Den såkalte besteårsregelen er også interessant i et likestillingsperspektiv. Besteårsregelen innebærer at pensjonen beregnes ut fra de 20 beste inntektsårene, slik at perioder med deltidsarbeid ikke får negative konsekvenser for den fremtidige pensjonen.

Også besteårsregelen er i tråd med et forskjellsfeministisk prinsipp ved at ordningen kompenserer for at kvinner ofte jobber mindre enn menn gjennom hele livet – fremfor å stimulere til økt tilknytning.

Også i debatten om besteårsregelen har uenighetene mellom høyre- og venstresiden uteblitt.

Mange på venstresiden ønsket å beholde den fordi de oppfattet regelen som en fordel for kvinner. De la for eksempel liten vekt på at ordningen gjør det mer attraktivt for kvinner å velge deltid i perioder av livet og at den på denne måten belønner par med en tradisjonell arbeidsdeling.

– Når mange på venstresiden er tilbøyelige til å akseptere pensjonsregler i tråd med forskjellsfeministiske idealer, henger det sammen med at man tenker at kvinner eller menn ikke anser pensjonsordningens virkninger som relevant når de gjør beslutning om de ønsker å redusere arbeidsdeltakelsen eller ikke, forteller West Pedersen.

Ny forskning på kjønn og pensjon

Ved Institutt for samfunnsforskning har West Pedersen også ledet prosjektet "Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet":

– I dette prosjektet har vi gått ett steg lengre enn i den vitenskapelige artikkelen – vi undersøker virkninger av besteårsregelen og omsorgspoeng ved hjelp av kvantitative analyser. I tillegg gjør forskerne Sigtona Halrynjo og Hege Kitterød en kvalitativ studie hvor vi blant annet ønsker å se nærmere på hvordan individer og par tilpasser seg til det nye pensjonssystemet, avslutter West Pedersen som ser frem til å dele forskningsresultatene. Denne forskningsrapporten ble lansert forrige uke.

Referanse:

Artikkelen ble publisert i Tidsskrift for velferdsforskning i 2015, men er nylig utgitt som open access. Bay, Ann-Helén; Pedersen, Axel West & Teigen, Mari (2015). En kvinnevennlig pensjonsreform? Likestillingsperspektiver i den norske pensjonsreformdebatten.

Av Christina Stoltenberg
Publisert 21. des. 2017 09:40 - Sist endret 21. des. 2017 09:44