Makteliten er mannlig – i dag og for 16 år siden

I Kildens arkiver fra 2002 dominerer et tema: Makt. Og for 16 år siden var mektige nordmenn nettopp menn, slik de er det i dag.

I 2002 undersøkte Mari Teigen, sammen med Hege Skjeie, næringslivslederes holdninger til likestillingstiltak.Foto: Beret Bråten

Denne saken er publisert hos Kilden kjønnsforskning.no og skrevet av Mari Lilleslåtten. 

Det skjedde noe på Kilden i 2002. På nettsidene ble det publisert stadig flere intervjuer og artikler, ført i pennen av journalistene Beret Bråten, Hanne Falch, Renate Lunde og Susanne Moen. Skal man dømme etter innholdet på Kilden, økte aktiviteten i kjønnsforskningen. I Stavanger etablerte kjønnsforskere et «sentrum» for kjønnsforskning, forløperen til dagens Nettverk for kjønnsforskning. I Bergen ble de første kandidatene fra masterprogrammet Gender and development uteksaminert. Mange av forskerne som senere skulle bli sentrale i kjønnsforskningen i sine fagfelt, som Ingunn Ikdahl, May-Len Skilbrei og Cathrine Holst, gjorde ferdig doktorgrader eller masteroppgaver.

Makt- og demokratiutredningen

Overskriftene på forskningssakene var påfallende like dagens. Pappapermisjon, kontantstøtte, vold i nære relasjoner, islam og lesbiske familier var gjengangere. Men ett ord gikk igjen oftere enn noe, nemlig makt.

I perioden 1998–2003 ble en stor makt- og demokratiutredning gjennomført av norske forskere. Under ledelse av professor Øyvind Østerud gikk et par hundre forskere gjennom status for makt og demokrati på en rekke samfunnsområder i Norge. Det resulterte i 50 bøker og 77 rapporter. Mange av disse var ferdige i 2002, og en del av disse handlet også om kjønn og makt.

Anne Lise Ellingsæter og Jorun Solheim ble intervjuet om sin maktanalyse av arbeidslivet. De rettet søkelyset mot den ubevisste kjønningen av arbeidsoppgaver.

– Det betraktes som naturlig at damer er kontormedarbeidere og at menn ikke er sykepleiere. Det ligger en implisitt og ubevisst forståelse til grunn for hvorfor menn ikke blir sykepleiere, en forståelse som ikke behøver å begrunnes. Dette vet man bare, sier Jorun Solheim.

Kjønnsmakt = menns makt

Kjønn og makt i reklamebransjenhelse- og omsorgsektoren og i selve velferdsstaten var tema for artiklene som fylte Kildens nettsider.

Mari Teigen og Hege Skjeie tok for seg toppen av samfunnet, nemlig ledersjiktet i næringslivet. Hege Skjeie sto bak boken Norske makteliter, og konkluderte at de består av menn. I rapporten de kalte Mannsdominans og likestillingsentusiasme, påpekte de at makteliten vil ha likestilling – i prinsippet. Når det kommer til konkrete tiltak, særlig i egen sektor, dabber entusiasmen av.

I den utvalgte saken fra 2002 refereres Skjeie og Teigen:

«Likestillingskompromissets skeptikere gjenfinnes i en allianse mellom høyresidens politikere og næringslivets menn, i tett kopling til lederne for lov- og ordensmaktene. Blant skeptikerne kombineres sterk mannsdominans med stor grad av motstand mot likestillingspolitiske tiltak».

Går vi 16 år fremover i tid, til dagens situasjon, er bildet relativt likt. Mari Teigens Senter for likestilling publiserer annethvert år sitt topplederbarometer, som viser at makten på toppen fortsatt tilhører menn. I de 200 største selskapene i Norge er øverste leder nesten alltid en mann, og i toppledergrupper i samme utvalg er 80 prosent menn.

Med skepsis mot tiltak da, er det kanskje ikke rart at bildet er slik, nå.


Les saken fra Kilden sitt arkiv:

Likestillingsentusiasme - i prinsippet

Den norske makteliten er for likestilling, i prinsippet. Men når det kommer til de konkrete tiltakene synker oppslutningen. Makt- og demokratiutredningen har analysert den norske maktelitens oppslutning om likestillingspolitiske tiltak. 1725 norske ledere innenfor flere ulike sektorer er intervjuet.

Skrevet av Beret Bråten, publisert 28. november 2002.

Mari Teigen
I dag er Mari Teigen leder for CORE – Senter for likestillingsforskning i Oslo. Foto: Ragnhild Fjellro

Resultatene er oppsummert av professor Hege Skjeie og dr.polit. Mari Teigen under overskriften «Mannsdominans og likestillingsentusiasme».

Lederne i undersøkelsen ble spurt om de synes det er viktig å iverksette tiltak for å oppnå jevnere kjønnsfordeling på ulike sektorer i samfunnslivet. Svarene viser at tiltaksviljen er høy. Fire av fem ledere i makt- og demokratiutrednings utvalg mener det er viktig med tiltak på bortimot samtlige områder. Størst er tiltaksviljen overfor forskning og høyere utdanning, næringsliv og politi/justisvesen. Bare på ett område er de i tvil om viktigheten av tiltak – og det er i forsvaret. Men også her mener over halvparten at noe bør gjøres. Likevel er det klare kjønnsforskjeller i ledernes holdninger til å sette inn likestillingstiltak. De kvinnelige lederne som er intervjuet er mye mer opptatt av dette enn det mennene er.

Kirken og forsvaret vegrer seg

Hvordan står det så til med tiltaksviljen på eget felt?

Vegring mot tiltak på eget felt, er ikke utbredt. Men på to områder – i kirken og forsvaret – er det mindre oppslutning om dette innenfor eget område enn innenfor andre sektorer.

– For kirkens vedkommende er det slik at entusiasmen for likestillingstiltak gjelder alle andre steder enn i kirken selv, skriver Skjeie og Teigen.

Det er klare kjønnsforskjeller i ledernes holdninger til å sette inn likestillingstiltak.

Makteliten er også spurt om holdning til konkrete likestillingstiltak. Spørsmålene omhandler oppslutning om kvotering til politiske verv, fortrinnsrett ved ansettelser og kvotering til bedriftsstyrer. Også nå er det kvinnene i eliteutvalget som er mest for. Mer enn fire av fem lederkvinner støtter opp om disse tre formene for kvotering. Menn er mindre begeistret, men også her er det flertall for alle tiltakene. Minst oppslutning er det om å kvotere til bedriftsstyrene. Her deler mennene seg i to, 58 prosent støtter dette.

Motstanden mot kvotering til bedriftsstyrene er størst blant næringslivets ledere. Men også innenfor denne gruppen er det store variasjoner. Minst motstand er det blant ledere for samvirkebedriftene, etterfulgt av ledere i det offentlige næringslivet. Blant ledere i privat næringsliv øker motstanden med ledernes nærhet til eierskap.

Mindre likestillingsentusiasme i befolkningen

Et representativt utvalg i befolkningen er stilt de samme spørsmålene som makteliten har fått. Svarene viser at folk flest er

mindre for likestillingstiltak enn det lederne er. Særlig er forskjellen stor kvinner imellom. Mens mer enn 70 prosent av kvinnene i eliteutvalget er for kvoteordningene, er oppslutningen om disse bare rett i overkant av 40 prosent blant kvinner flest. Påtrykket for disse likestillingstiltakene er med andre ord sterkere blant kvinner i ledende posisjoner.

Størst problemer med likestillingsbudskapet har næringslivets menn.

– Parallelt med likestillingspolitikkens institusjonalisering er også statsfeminismen – tenkt som en form for politisk allianse – blitt mer preget av styring ’ovenfra’ enn mobilisering ’nedenfra’ skriver Skjeie og Teigen.

Fanebærere og skeptikere

De konkluderer med at oppslutningen om likestillingspolitikken er høy, men langt fra monolittisk. Størst problemer med likestillingsbudskapet har næringslivets menn.

Hege Skjeie
Hege Skjeie har senere ledet Likestillingsutvalget. Foto: Ragnhild Fjellro

– Likestillingskompromissets skeptikere gjenfinnes i en allianse mellom høyresidens politikere og næringslivets menn, i tett kopling til lederne for lov- og ordensmaktene. Blant skeptikerne kombineres sterk mannsdominans med stor grad av motstand mot likestillingspolitiske tiltak, skriver Skjeie og Teigen.

Til sammenligning er kvinner i akademia, sammen med kvinner i mediene og i forvaltningen, likestillingspolitikkens fremste fanebærere på toppen av hierarkiene.

Av Mari Lilleslåtten (fra Kilden kjønnsforskning.no)
Publisert 9. mai 2018 13:37 - Sist endret 9. mai 2018 13:37