Likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning

Her finner du oversikt over utvalgte publikasjoner med likestillingsforskning fra CORE og ISF.

Onsdag 7. mars arrangengerer CORE og ISF Likestillingsspørsmål på 1-2-3. I den forbindelse gir vi en oversikt over utvalgte publikasjoner og likestillingsforskning ved huset. 

Arrangementet kan strømmes her:

Innvandring og det kjønnsdelte arbeidslivet

Ny ISF-rapport ble lansert 24. november. Klikk på bildet for å laste ned rapporten.

I november ble ISF-rapporten "Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidslivet" lansert. ISF-rapporten gir en omfattende oversikt over hvordan det kjønnsdelte arbeidslivet har endret seg de siste 20 årene – og hva som bidrar til endring. Her viser forskerne også hvordan innvandrermenn går i inn i kvinnedominerte yrker og bidrar til å presse kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet ned.  

Gender Segregation in Vocational Education

I Gender Segregation in Vocational Education kan du lese om hvordan kjønnsdelingen i yrkesutdanningene varierer mellom landene i Europa og konsekvenser for kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet. 

Se også: Kvinner og menn jobber i forskjellige sektorer

Kjønnsbalanse på toppen

Når vi snakker om et kjønnsdelt arbeidsliv kan det være nyttig å skille mellom horisontal og vertikal kjønnsdeling. Horisontal kjønnsdeling sikter til at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidslivet, for eksempel er helse- og omsorgssektoren sterkt kvinnedominert, mens anleggs- og byggebransjen er mannsdominert. Vertikal kjønnsdeling sikter til at kvinner og menn også jobber i forskjellige nivåer av arbeidsmarkedet: menn er overrepresentert i lederstillinger nesten på tvers av alle sektorer. Horsiontal kjønnsdeling er også noe CORE forsker mye på, se for eksempel:

CORE Topplederbarometer gir en oversikt over kjønnsbalansen i toppledergrupper og styrer til de 200 største norske selskapene i næringslivet. Barometeret gis ut annethvert år, så her kan du følge utviklingen over tid.

Hva kjennetegner mannlige og kvinnelige toppledere? Og hvordan kombinerer topplederne arbeid- og familielivet? Les Sigtona Halrynjos studie av toppledere i kapittelet "Kjønn, topplederkarriere og familie". 

I artikkelen "Kjønnsforskjeller i ledelse: Kohort eller livsløp" i Søkelys på arbeidslivet undersøker forskerne Pål Schøne, Ines Hardoy og Kjersti Misje Østbakken om underrepresentasjon av kvinner i ledelse kan forklares av forskjeller mellom generasjoner eller om det er kvinners valg og muligheter som bremser. Mye tyder på at kjønnsskjevhetene ikke vil gå over av seg selv.

Se også:

Foreldrepermisjon

Hva kjennetegner de som ikke velger å bruke fedrekvoten i det hele tatt eller bare tar deler av den – og hvorfor tar ikke alle fedre, med rett til pappaperm, full kvote? Gjennom en kvantitativ studie og en kvalitativ studie undersøker forskerne Ragni Hege Kitterød, Sigtona Halrynjo og Kjersti Misje Østbakken bakgrunnen for at fedre ikke bruker fedrekvoten. Les mer om resultatene i rapporten: Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? (2017).

Hvordan brukes fedrekvoten, bruker mor og far permisjonen på samme måte og hvilke holdninger har foreldre, befolkningen generelt og arbeidslivets parter til fedrekvoten? I rapporten Fedrekvoten – Norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden (2016) kan du lese Halrynjo og Kitterøds litteraturstudie hvor de kartlegger forskningsresultater om bruk av fedrekvoten og holdninger til fedrekvoten i Norden.

Hvilken betydning har deling av foreldrepermisjonen på mor og fars yrkesdeltakelse, arbeidsfordeling i hjemmet og barna og foreldrenes velferd? I rapporten Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser for arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden (2016) gir Halrynjo og Kitterød en oversikt over forskning som viser hvilken betydning foreldrepermisjon har for arbeid- og familiebalansen for foreldre og barn i Norden.

Likestilt lokalpolitikk

I Norge har kvinneandelen i lokalpolitikken økt gjennom hele etterkrigstiden, men nå har økningen flatet ut og det er fortsatt færre kvinner enn menn. Hvorfor er det slik, og hvilke forhold har betydning? I artikkelen Hva fremmer en likestilt lokalpolitikk og ISF-rapporten Kvinner i lokalpolitikk 2015 av Bjarte Folkestad, Jo Saglie og Signe Bock Segaard kan du lese mer om dette.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Mange relevante kapitler i boken fra 2014, redigert av Reisel og Teigen.

En av de mest sentrale forskningsbidragene fra CORE er boken Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet, redigert av Liza Reisel og Mari Teigen fra 2014. Her undersøkes blant annet hvordan det kan ha seg at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet holder stand og hvordan disse strukturene henger sammen med etnisk bakgrunn og klasse. Hvorfor velger for eksempel jenter og gutter med etnisk minoritetsbakgrunn mindre «tradisjonelt» enn dem med etnisk majoritetsbakgrunn? Her er det mange interessante kapitler det er verdt å få med seg, for eksempel:
 

Kjønn og lønn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er også et uttrykk for et kjønnsdelt arbeidsmarked: kvinner og menn jobber i forskjellige sektorer og i forskjellige yrker med ulike lønnsbetingelser. CORE-indikatoren kjønn og lønn, viser at mye av lønnsgapet kan tilskrives et kjønnsdelt arbeidsmarked, men det er fortsatt en uforklart del.

I boken Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet kan du også lese kapittelet Hva betyr kjønnssegregering for lønn? Her tallfester Kjersti Misje Østbakken, Erling Barth og Pål Schøne hvordan kjønnssegregeringen i det norske arbeidsmarkedet virker inn på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Rapporten Likestilling og verdiskapning, skrevet av Kjersti Misje Østbakken, analyserer hvilken betydning kvinners yrkesdeltakelse har hatt for verdiskapingen i Norge. Funnene er også illustrert i CORE-indicator: Economic benefits of women in the workforce.

Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber

Hvorfor oppfattes noen jobber som kvinnejobber, andre som mannsjobber eller innvanderjobber? Orupabo sin bok fra 2016.

Julia Orupabo har også gjennomført en kvalitativ studie basert på intervjuer med studenter i typiske kvinne- og mannsdominerte yrker. Her undersøker Julia Orupabo hvordan kjønn og etnisitet blir viktige markører i overgangen fra utdanning til arbeidslivet. I boken Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber møter vi først studentene når de utdanner seg til å bli helsearbeidere eller ingeniører, deretter når de har tatt steget ut i arbeidslivet. Underveis blir studentene møtt med ulike kompetanseidealer.

– Enkelte studenter føler at verden ligger for deres føtter. Andre er usikre – de føler ikke at de klarer å nå opp til de uformelle kravene som stilles til den yrkesgruppen de sikter seg inn på. Sjansene for at de lykkes på jobbmarkedet kan påvirkes av tankene de har om å leve opp til denne uuttalte standarden. Jeg ønsket å undersøke disse skjulte seleksjonsmekanismer nærmere, sier Orupabo i et tidligere intervju.

Pensjon

Snakker par om pensjonen sin, og planlegger de økonomien i pensjonsalderen sammen? Synes kvinner og menn at reglene for opptjening av pensjon er rettferdig? Les mer om dette i ISF-rapport: Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden 

Se også: 

Nordisk likestilling

Kan vi snakke om en felles nordisk likestillingsmodell? Og hvilke forskjeller er det mellom de nordiske landene når det gjelder likestilling? 
I kapittelet The Nordic Gender Equality Model i boken The Nordic Models in Political Science (Oddbjørn Knutsen, red.) leser du mer om dette. 

Se også:

Sykefravær

Kvinners sykefravær øker dramatisk i alderen de får barn og forblir høyere enn menns sykefravær lenge etter at barna er voksne. I artikkelen Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn, utforsker Marte Strøm, sammen med Sara Cools og Simen Markussen, effekten av barn på sykefravær og andre helserelaterte indikatorer.

Ulik likestilling

Boken, som er redigert av CORE-forskere Sigtona Halrynjo og Mari Teigen, består av kapitler skrevet av bidragsytere fra forskningsmiljøer rundt om i landet. Kapitlene tematiserer og illustrerer på ulike måter (mangelen på) likestilling i arbeidslivet og i samspillet mellom arbeid og familie. Les mer om boken.

Kjønnskvotering

Hva er ringvirkningene av kjønnskvotering til styrer? Teigen (red.) fra 2015.

Ett av de mest kontroversielle tiltakene for å øke kjønnsbalansen på toppen var innføringen av kjønnskvotering i norske styrer i 2003. Som første land i verden vedtok Norge at styrene for børsnoterte selskap og offentlige virksomheter skulle ha minst 40 prosent av hvert kjønn. I boken Virkninger av kjønnskvotering til norsk næringsliv undersøker Mari Teigen (red.) blant annet: Hvilke ringvirkninger har lovkravet hatt nasjonalt og internasjonalt? Har holdningene blant norske næringslivsledere endret seg? Og har flere kvinner i styrene gitt flere kvinner i ansatt ledelse?

Av Christina Stoltenberg
Publisert 7. mars 2018 10:19 - Sist endret 7. mars 2018 10:20