Fortsetter kjønnsforskjellene blant ledere i framtiden?

Flere kvinner finner ikke veien til toppen til tross for at nye generasjoner av ledere kommer til, viser ny forskning.

Foto: Colourbox

Vil kjønnsforskjeller i ledelse reduseres over tid som følge av at yngre generasjoner vokser opp i et mer likestilt samfunn, hvor de bedre muligheter for å kombinere arbeid og familie og et høyere utdanningsnivå blant kvinner enn menn? I den nylig publisert artikkelen "Kjønnsforskjeller i ledelse: Kohort eller livsløp" undersøker ISF-forskerne Pål Schøne, Ines Hardoy og Kjersti Misje Østbakken om underrepresentasjon av kvinner i ledelse kan forklares av forskjeller mellom generasjoner eller om det er kvinners valg og muligheter som bremser.

Går ikke over av seg selv

Flere har argumentert for at kvinners underrepresentasjon vil jevne seg ut over tid, men ISF-studien viser at selv om nye generasjoner kommer til, er det foreløpig lite som tyder på endringer:

- Våre analyser viser at selv om kjønnsforskjellene er mindre mellom kvinner og menn i yngre generasjoner, er det likevel slik at menns sannsynlighet for å bli leder er høyere. Den viktigste forklaringen på kjønnsgapet i ledelse er at sannsynligheten for å være leder øker mer med alder for menn enn for kvinner, forteller ISF-forsker Pål Schøne.

Artikkelforfattere Kjersti Misje Østbakken, Pål Schøne og Ines Hardoy (f.v)

Nordisk familiepolitikk bremser

Forskerne trekker også frem at den nordiske familiepolitikken er flink til å mobilisere kvinners yrkesdeltakelse, men bidrar i mindre grad til å legge til rette for kvinners representasjon i topplederstillinger: 

– Tidligere internasjonal forskning har pekt på at den generøse familiepolitikken gir kvinner muligheter de ellers ikke ville hatt. Dette er positivt for yrkesdeltakelsen, men det kan også føre til at kvinner som ellers ville hatt en veldig sterk tilknytning til arbeidslivet og god karriereprogresjon, tilpasser seg mer i en familievennlig retning ved for eksempel å jobbe deltid eller bytte jobb. Tidligere forskning fra CORE har også vist at kvinner i større grad bytter fra privat til offentlig sektor når de får barn. Dette samsvarer godt med forskningen til ISF-forsker Sigtona Halrynjo også, forteller Kjersti Misje Østbakken.

Menn vinner på barn

I tråd med tidligere forskning viser studien også at kvinner med barn har slakere karriereutvikling enn kvinner uten barn. En gruppe som skiller seg ut er menn som har barn – de har den bratteste karriereprofilen av alle. Hvorfor det er slik er forskerne imidlertid ikke helt sikre på: 

– Vi har ikke et godt svar på hvorfor det er slik, men en aktuell hypotese er at det skjer en arbeidsdeling i hjemmet når par får barn – mannen fokuserer på karrieren og kvinnen tar seg mer av det som skjer hjemme. Dermed har mannen større anledning til å gjøre karriere enn det kvinnen har. Men, det kan også være at det er menn med de beste forutsetningene i arbeidsmarkedet som stifter familie. Dette er uobservert for oss som forskere, derfor får vi ikke tatt hensyn til det i analysene våre her. Her trenger vi mer forskning, sier Misje Østbakken.

ISF-forsker Pål Schøne presenterer resultater fra studien:

 
Last ned mediefil

Nyeste utgave av Søkelys på arbeidslivet ble lansert 04. mai, se hele lanseringen her.

Om studien:

Studien er basert på registerdata fra SSB på individnivå. Sentrale variabler i analysene er avhengig variabel måler hvorvidt personen har en lederstilling eller ikke og forklaringsvariabler som fanger opp kjennetegn ved individene.

Les artikkelen:

Publisert 16. juni 2017 15:24 - Sist endret 21. juni 2017 13:55