Hvem velger kjønnstradisjonelle utdanningsløp?

Hvem velger kjønnstradisjonelle utdanningsløp – og hvem bryter mønsteret? I ny artikkel undersøker Sara Seehuus og Liza Reisel hvilken betydning sosial bakgrunn har for kjønnsdelte utdanningsvalg.

Foto: Colourbox.com

Til tross for at Norge gjerne ses på som foregangsland på likestillingsfeltet, er det norske arbeidsmarkedet fremdeles kjønnsdelt på samme måte som andre, mindre likestilte land, forteller Liza Reisel og påpeker:

– Kvinner er overrepresenterte i helse- og omsorgsyrker og undervisning – og i deltidsstillinger, mens menn er overrepresenterte i blant annet bygge- og anleggsvirksomhet, industri, og transport og lagring – og i lederstillinger.

Kjønnsdelte utdanningsvalg

Sara Seehuus, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier, HiOA.

Arbeidsmarkedets kjønnsdelte strukturer henger tett sammen med jenter og gutters utdanningsvalg. Men hvilken betydning har sosial bakgrunn for gutters og jenters utdanningsvalg? Og hvordan har dette endret seg over tid?

I artikkelen "Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning" skiller forskerne Seehuus og Reisel mellom tre type utdanninger: kvinnedominerte utdanninger med mer enn 65 % kvinner, mannsdominerte utdanninger med mer enn 65 % menn og kjønnsjevne utdanninger.

– Vi har analysert kjønnsdelingen i høyere utdanning fra slutten av 1970-tallet til i dag. Det vi ser er at jenter, med foreldre som tjener mest, har høyere sannsynlighet for å velge kjønnsjevne eller mannsdominerte fagfelt enn jenter med foreldre som tjener minst. Dette mønsteret gjelder i hele perioden. Sosial bakgrunn har med andre ord betydning for hvilke fagfelt jenter velger. For gutter er resultatene annerledes – sosial bakgrunn har mindre å si for gutters valg av fagfelt i høyere utdanning, forteller Seehuus.

Sosial bakgrunn forklarer ikke stabilitet i kjønnsdelt utdanningsvalg

Ettersom antall studenter har økt betraktelig blant både jenter og gutter siden 1970-tallet har det vært en forventning om at forskjeller i utdanningsvalg ville avta. Og selv om studier viser at forskjellene mellom gutter og jenters utdanningsvalg har blitt mindre, har denne trenden flatet ut og det har vært lite endring de siste tiårene.

I studien ønsket Seehuus og Reisel å undersøke om det stabile mønstret skyldes økningen i antall studenter med lav sosial bakgrunn, i og med at kvinner med lav sosial bakgrunn har større sannsynlighet for å velge kjønnstradisjonelt. De fant at denne endringen ikke er med på å forklare hvorfor kjønnsdelte utdanningsvalg holder seg stabilt over tid:

Liza Reisel, forsker ved ISF.

– Vi lurte på om utviklingen mot mindre kjønnsdelte utdanningsvalg stoppet opp på grunn av økningen i studenter med lavere sosial bakgrunn. Grunnen til at denne gruppen ikke hadde så stor effekt som vi hadde trodd, var at utdanningsekspansjonen ikke bare førte med seg at flere studenter med lavere sosial bakgrunn startet i høyere utdanning, men også at flere studenter fra høyere sosial lag tok høyere utdanning. Dermed forble andelen studenter med lav sosial bakgrunn nærmest uforandret i perioden. Dette mønstret er i tråd med annen forskning på konsekvenser av utdanningsekspansjonen for sosial ulikhet i utdanning, forteller Reisel.

Fram til begynnelsen av 1990-tallet skjedde det en ganske stor utjevning, hovedsakelig ved at kvinner begynte å studere fag som tidligere hadde vært dominert av menn. I artikkelen konkluderer forskerne med at noe av grunnen til at utjevningen stoppet opp på 1990-tallet var at guttene ikke beveget seg i motsatt retning:

– Mens de mannsdominerte utdanningene gikk fra å ha 16 prosent kvinnelige studenter på slutten av 1970-tallet til 40 prosent kvinner i 2011, lå de kvinnedominerte utdanningene stabilt på rundt 80 prosent kvinnelige studenter i hele perioden, sier Seehuus.

Det er med andre ord noen endringstendenser i arbeidslivet, men først og fremst endrer det seg som følge av at kvinner, med foreldre som tjener mest, i økende grad velger mannsdominerte og etter hvert kjønnsutradisjonelle utdanninger og yrker.

Større endringer i framtidens arbeidsliv?

Mari Teigen, forsker ved CORE og ISF, er ikke overrasket over Seehuus og Reisel sine funn. Teigen påpeker at det fremover vil være spennende å se hva et arbeidsliv i endring vil bety for et kjønnsdelt arbeidsmarked:

– Dersom digitaliseringen og robotisering særlig kommer til å svekke etterspørselen etter arbeidskraft innenfor industri, transport, bygg og anlegg, samtidig som eldrebølgen øker etterspørselen etter arbeidskraft innenfor helse og omsorg, skulle en for eksempel tro at flere menn vil bli trukket mot arbeid innenfor denne sektoren, forteller Mari Teigen.

Se også:

OM STUDIEN

Studien er basert på registerdata med informasjon om personer født i tidsrommet 1955 – 1989. For å studere sammenhengen mellom sosial bakgrunn og kjønnsdelt utdanningsvalg bruker forskerne multinomisk logistisk regresjonsanalyse. Påbegynt utdanning ved 22 års alderen er avhengig variabel. Sosial bakgrunn er operasjonalisert med utgangspunkt i foreldrenes gjennomsnittlig yrkesinntekt fra når studenten er mellom 10 – 16 år.

OM ARTIKKELEN

Artikkelen Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning er publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning. Artikkelen er et resultat av prosjektene Educational Trajectories: Choices, Constraints and Contexts og Educational Careers – Attainment, Qualification and Transition to Work.

Publisert 15. sep. 2017 13:35 - Sist endret 15. sep. 2017 15:00