Fortsatt likestillingsrevolusjon?

Arbeidsgiver må utfordres på rekrutteringsspørsmål, arbeidstaker på fedrekvote – men hvem tar ansvar for likelønnsproblematikken? Dette diskuterte panelet da CORE-boka «Ulik likestilling i arbeidslivet» ble lansert.

Redaktørene Mari Teigen (t.v.) og Sigtona Halrynjo presenterte forskningsfunnene i boka: – Likestillingsrevolusjon, men også vedvarende dilemmaer (Bilde: CORE/Thea Storøy Elnan).

Bokas redaktører, seniorforsker Sigtona Halrynjo og CORE-leder Mari Teigen, introduserte salen for forskningsfunnene i boka, kapittel for kapittel.

Oppfordringen fra Mari Teigen var tydelig:

– Vi håper denne boka vil fungere som en ramme for å reise debatt om viktige spørsmål for framtiden. Boka viser bredden i norsk likestillingsforskning, med forskningsbidrag fra hele landet. Et annet viktig bidrag er intervjuene med lederne i arbeidslivets hovedsammenslutninger i Norge. I tillegg til den vesentlige bredden på forskningen i boka er det viktig for oss å få partene i arbeidslivet sine perspektiver og syn på mulige løsninger, påpekte Teigen.

Redaktørene framhevet likestillingsdilemma for framtiden

Mari Teigen framholdt at vi i Norge har gjennomgått en likestillingsrevolusjon de siste tiårene. Samtidig kunne Sigtona Halrynjo peke på at til tross for stadig mer likestilte holdninger i befolkningen, står vi i Norge fortsatt overfor likestillingsutfordringer knyttet til mødres og fedres ulike arbeidstid, lønn og karriererealisering. Hun trakk også opp viktige spørsmål for framtiden:

– Tiltakende digitalisering, globalisering og delingsøkonomi vil gi oss nye likestillingsspørsmål, som  vi må ta stilling til i omstillingen for å kunne bevare den velferdsstaten Norge er tuftet på. Et viktig spørsmål her er hvilken rolle arbeidslivets parter kan spille, for å sikre likestilling og samfunnsmessig bærekraft framover, sa Halrynjo.

Panelet satte likelønn på agendaen

Panelet ble deretter loset gjennom ulike likestillingsutfordringer av Dagbladet-journalist og kommentator Marie Simonsen. Partene var godt representert i panelet, hvor også statsråd Solveig Horne deltok. I debatten diskuterte panelet status for viktige tema på feltet: fødselspermisjon, heltid/deltid-problematikk, likelønn, kjønn i ansettelsesprosesser og kjønnsdelte utdanningsvalg var noe av det de gikk gjennom.

Saken fortsetter under bildet. 

Dagens panel: Idar Kreutzer fra Finans Norge, Jorunn Berland i YS, Marit Hermansen i Akademikerne, statsråd Solveig Horne, Gunn Marit Helgesen i KS og Kjetil Rekdal fra Unio (Bilde: CORE/Thea Storøy Elnan).

Deltagerne var skjønt enige om at Norge står overfor likestillingsutfordringer, men ikke om virkemidlene for å løse dette.

Leder Jorunn Berland for YS viste til et familie- og likestillingspolitisk dokument de nylig har forfattet. Her blir det lagt vekt på betydningen av at både kvinner og menn skal kunne forsørge seg selv og være likeverdige omsorgspersoner.

– Jeg vil også framheve aktivitetsplikten, som bør omfatte alle bedrifter. Her kan regjeringen hjelpe, det samme gjelder at tillitsvalgte må få mer innsikt i lønnsopplysninger, påpekte Berland.

Nestleder Kjetil Rekdal i UNIO kom også med innspill i arbeidet for likelønn mellom kvinner og menn.

– Ansvaret for å rette opp dette kan ikke løses i lønnsoppgjørene alene. Det er også problematisk at guttene fortsatt tar så kjønnstradisjonelle yrkes- og utdanningsvalg, sa Rekdal.

Ansvarliggjøre arbeidstaker, men også gi frihet?

Statsråd Solveig Horne ønsket å rette blikket mot arbeidslivets eget ansvar her.

Statsråd Solveig Horne i Barne- og likestillingsdepartementet (Bilde: CORE/Thea Storøy Elnan).

– Vi kan være uenige om fedrekvoten skal være 10, 12 eller 14 uker. Jeg vil utfordre arbeidslivet på hvordan fedre og mødre blir møtt i bedriftene når de skal planlegge fødselspermisjon, og at de ikke bare peker på staten, sa Horne.

Leder Gunn Marit Helgesen for KS framhevet også at man må gå inn på de individuelle valgene.

– Arbeidsgivere må ta et ansvar når det kommer til likelønnsarbeidet, men det må arbeidstakerorganisasjonene også. Til tross for de gode ordningene har vi ikke kommet lenger, da må vi gå inn på de individuelle valgene. Og vi må tørre å se på hvordan turnuser skal gå opp i offentlig sektor, dette er ren matematikk, sa Helgesen.

Kvotering og organisering av framtidens arbeidstakere

Leder Idar Kreutzer for Finans Norge svarte på tiltale, etter at debattleder omtalte han som «skurken» i panelet, med henblikk på sektoren han representerer.

– Vi er prinsipielt mot kvotering, men jeg ser at det er behov for regler som styrer utviklingen når det gjelder pappaperm og kvinner i styrer, vi er rett og slett ikke modne for frie valg. I tillegg bør man i rekrutteringsprosesser til lederstillinger også sørge for at det alltid finnes kvinnelige kandidater, sa Kreutzer.

I tillegg rettet han blikket mot organiseringsgraden blant framtidens arbeidstakere.

– Vi har i dag en høy organisasjonsgrad blant arbeidsgivere, men hos arbeidstakerne er denne lav og fallende. Det er kjempeviktig at arbeidstakerorganisasjonene gjør seg relevante blant frilansere, framhevet Kreutzer.

Leder Marit Hermansen i Akademikerne påpekte at dette er en vei de allerede har begynt å tråkke opp

– Det er svært viktig at framtidens arbeidstakere ser på oss som en attraktiv organisasjon, da må grundere også få sosiale rettigheter. Nå har vi altså fått foreldrepenger for selvstendig næringsdrivende. Arbeidsmiljøloven setter også en god ramme for arbeidstid, men i flere av de uavhengige stillingene har man anledning til å være unntatt dette – noe som er kontraproduktivt for å få kvinner til å velge en karriere i slike yrker. Å kombinere dette vernet med fleksibilitet for å avtale gode ordninger tror jeg er veien å gå, sa Hermansen.

Se også:

Dagbladet-journalist Marie Simonsen ledet panelet foran en fullsatt sal på Institutt for samfunnsforskning (Bilde: CORE/Thea Storøy Elnan).

 

Av Eirin Nilsen
Publisert 3. okt. 2016 13:29 - Sist endret 27. sep. 2019 18:05