Ny rapport om statsborgerskap i Norden

Fortidens, nåtidens og fremtidens nordiske statsborgerskapspolitikk analyseres i rapport med to ISF-forskere blant forfatterne.

Foto: Colourbox

I fjor ble det innvilget 21 600 norske statsborgerskap, flere enn noe år tidligere. Samtidig har den norske statsborgerskapspolitikken vært i rask endring de siste tiårene, med flere innstramminger både når det gjelder kravene for å få innvilget statsborgerskap og kriteriene for å trekke det tilbake.

Arnfinn H. Midtbøen

I dag publiseres en ny rapport om fortidens, nåtidens og fremtidens statsborgerskapspolitikk i Norge og de andre nordiske landene. ISF-forsker Arnfinn H. Midtbøen har ledet arbeidet med rapporten, som utgis av Nordisk ministerråd.

– De nordiske landene har en århundrelang tradisjon for samarbeid på dette feltet, og så sent som i etterkrigstiden delte mange et ønske om å opprette et fellesnordisk statsborgerskap. De siste tiårene har imidlertid disse landene utviklet en ulik politikk på området, som er interessant å analysere, sier Midtbøen.

Rapporten redegjør for den historiske utviklingen og den nåværende lovgivningen i de ulike landene, presenterer statistikk over innvilgelse og tap av statsborgerskap, og analyserer årsakene til hvorfor landene har beveget seg i ulik retning.

Nødvendige tiltak

De nordiske landene representerer i dag hele spekteret av europeisk statsborgerskapslovgivning – fra liberale Sverige til restriktive Danmark, med de tre nabolandene i mellomposisjoner. En del av oppdraget fra Nordisk ministerråd var likevel å drøfte mulighetene for et forsterket samarbeid om statsborgerskapslovgivning mellom de nordiske landene.

Midtbøen og medforfatterne Simon Roland Birkvad (ISF) og Marta Bivand Erdal (PRIO) konkluderer med at det vil kreve sterkt engasjement fra både Nordisk råd og det politiske lederskapet i hvert enkelt land dersom man vil videreutvikle det nordiske samarbeidet på dette feltet. Forskerne identifiserer særlig to tiltak som sannsynligvis vil være nødvendig for et styrket nordisk samarbeid om statsborgerrett:

  • En fellesnordisk harmonisering av definisjoner og lovgivning på feltet.
  • Innsamling, systematisering og analyse av statistikk om ervervelse og tap av statsborgerskap, med mål om å forstå hvordan ulike tilnærminger påvirker den sosiale, økonomiske og politiske integrasjonen av nye borgere.

Krevende å finne felles løsninger

Når det gjelder visjonene om et fellesnordisk statsborgerskap, konkluderer forfatterne med at dette ikke er realistisk i overskuelig fremtid. Siden tidlig på 2000-tallet har de fem nordiske landene vært langt mer opptatt av å finne egne løsninger enn av å søke samarbeid med andre på dette feltet, og dette påvirker muligheten til å finne en felles kurs. Den tette koblingen mellom statsborgerskap og nasjonal selvforståelse er en av hindringene forskerne fremhever som en utfordring for fellesnordiske løsninger.

– I tillegg har statsborgerskapslovgivningen i økende grad blitt sentral i landenes innvandrings- og integrasjonspolitikk, hvor de har valgt ulik kurs. Dette har bidratt til en politisering og polarisering i spørsmål knyttet til statsborgerskap, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å utvikle en felles politikk, sier Arnfinn H. Midtbøen. 

Klikk her for å lese hele rapporten Citizenship in the Nordic Countries: Past, Present, Future

Av Hallvard Kvale
Publisert 8. juni 2018 08:11 - Sist endret 8. juni 2018 08:11