Valget 2017: Slik beveget velgerne seg

23 prosent av alle Sp-velgerne kom fra Ap, og én velgergruppe reddet Venstre over sperregrensen, viser de første tallene fra Valgundersøkelsen 2017.

VALGRESULTAT: Tallene fra Valgundersøkelsen 2017 er nå klare. Bakgrunnsbilde: Chris Brown, redigert

Velgerbevegelsene mellom stortingsvalg er blitt kartlagt av Institutt for samfunnsforskning siden den første valgundersøkelsen i 1957, og i samarbeid med SSB siden 1977. Dette er den mest omfattende undersøkelsen av velgeradferd i Norge. Nå er de foreløpige tallene fra 2017-valget klare, og de viser hvordan velgerstrømmer både mellom partiblokkene og internt i dem skapte valgets vinnere og tapere. Totalt var det 37 prosent av velgerne som skiftet parti fra 2013-valget, eller som gikk inn eller ut av hjemmesittergruppen.

– Senterpartiet ble valgets vinner, og tok særlig stemmer fra sin rødgrønne samarbeidspartner Arbeiderpartiet. Våre tall viser at så mye som 23 prosent av Sps velgere i år stemte Ap i 2013. Disse tidligere Ap-velgerne økte Sps oppslutning med hele 1,8 prosentpoeng. Arbeiderpartiet vant faktisk noen velgere fra borgerlig side, men ble valgets store taper på grunn av omfattende velgertap til de andre rødgrønne partiene, forteller valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning

 

Høyrevelgere reddet Venstre

Også på borgerlig side fikk bevegelser mellom partiene betydning for valgresultatet. Før valget var det knyttet spenning til om Venstre skulle klare å komme over sperregrensen på fire prosent. Selv om de tapte velgere til nesten alle de andre partiene ved dette valget, hjalp tilstrømming av velgere fra ett parti Venstre over sperregrensen.

– 39 prosent av alle Venstres velgere i dette valget kom fra Høyre, og uten dem ville partiet falt under sperregrensen. Mye tyder på at mange av disse velgerne var taktiske velgere som lyktes med å sikre borgerlig flertall på Stortinget ved å få Venstre over sperregrensen, sier Bergh.

 

Her er de foreløpige tallene for alle partiene fra Valgundersøkelsen 2017. Figurene viser «netto overganger», det vil si summen av overganger til (pluss) og fra (minus) et parti:

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet gikk tilbake fra 30,8 til 27,4 prosent og gjorde sitt nest dårligste valg siden 1924. Partiet mistet velgere til alle andre partier, unntatt Venstre og KrF. De største tapene var til de rødgrønne partnerne Sp og SV, med henholdsvis 1,8 og 1,2 prosentpoeng. Totalt sett tapte Ap 4,1 prosentpoeng til den rødgrønne siden, men vant 0,5 prosentpoeng fra de borgerlige partiene, på grunn av gevinsten fra tidligere Venstre-velgere. Aps tilbakegang hadde altså lite å si for balansen mellom blokkene – tidligere AP-velgere kom først og fremst andre rødgrønne partier til gode.

Nettooverganger for partiet Ap. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Høyre

Høyre gikk tilbake fra 26,8 til 25 prosent. De største tapene var til Venstre og Senterpartiet, men de mistet også velgere til FrP, MDG, SV og kategorien «Andre partier». Høyre vant flest velgere fra Ap, og også noen fra KrF. Sett under ett tapte partiet mer til de andre borgerlige partiene (1,2 prosentpoeng) enn til de rødgrønne (0,7 prosentpoeng).

Nettooverganger for partiet Høyre. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet gikk tilbake fra 16,3 i 2013 til 15,2 prosent i 2017. Partiet tapte velgere til gruppen av «Andre partier», Sp og hjemmesitterne, og hadde gevinst i bytteforholdet til Høyre, KrF og Ap. Sett under ett vant FrP fra andre borgerlige partier og gikk omtrent i balanse med de rødgrønne partiene, mens de altså tapte velgere til gruppen «Andre partier».

Nettooverganger for partiet FrP. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Senterpartiet

Senterpartiet var 2017-valgets store vinner og økte oppslutningen fra 5,5 til 10,3 prosent. Det største antallet velgere kom fra Arbeiderpartiet, I tillegg hadde partiet stor tilgang av velgere fra Venstre, Høyre og KrF, men også FrP og MDG avga velgere til Sp. Det var ingen andre partier som hentet velgere fra et så bredt politisk felt som Sp. Ser vi på forholdet til de to blokkene, vant Sp like mye fra begge sider – 2,2 prosentpoeng.

Nettooverganger for partiet Sp. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

SV

SV gjorde et godt valg og økte oppslutningen fra 4,1 til 6 prosent. Partiet vant hele 1,2 prosentpoeng fra Ap og 0,6 prosentpoeng fra Venstre, og mobiliserte også mange hjemmesittere fra forrige valg. Selv om de tapte velgere til Rødt, vant SV til sammen 0,8 prosentpoeng fra de borgerlige partiene og 0,5 prosentpoeng fra den rødgrønne siden.

Nettooverganger for partiet SV. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Venstre

Venstre gikk tilbake fra 5,2 prosent i 2013 til 4,4 i 2017, og mistet velgere til både Ap, MDG, Sp og SV. Totalt tapte partiet 3,4 prosentpoeng til de rødgrønne partiene, og vant ett prosentpoeng fra den borgerlige siden – hovedsakelig fra Høyre. Uten stemmene fra tidligere Høyre-velgere ville Venstre falt under sperregrensen for utjevningsmandater.

Nettooverganger for partiet Venstre. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Kristelig Folkeparti

KrF gjorde sitt dårligste valg noensinne, med 4,2 prosent oppslutning. KrFs største tap var til Senterpartiet, fulgt av FrP og Høyre. Tapet til FrP var omtrent på samme nivå som i 2013, og klart lavere enn i 2001 og 2005. Sett under ett tapte KrF like mye til den borgerlige og den rødgrønne siden, med 0,6 prosentpoeng til hver.

Nettooverganger for partiet KrF. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet lå an til å komme over sperregrensen før valget, men falt like under med 3,2 prosent. Dette var likevel partiets beste stortingsvalgresultat, opp fra 2,8 prosent i 2013. MDG vant flest velgere fra Venstre og Arbeiderpartiet, men tok også velgere fra Høyre. Partiet tapte mest til Sp og Rødt. Sett under ett vant MDG mer fra borgerlig side (1,2 prosentpoeng) enn fra rødgrønn side (0,1 prosentpoeng).

Nettooverganger for partiet MDG. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Rødt

Rødt gjorde sitt beste valg noen sinne og gikk frem fra 1,1 til 2,4 prosent. Partiet vant hovedsakelig velgere fra SV og Arbeiderpartiet, men også noen fra MDG og fra hjemmesitterne fra forrige valg. Rødt hadde de mest lojale velgerne av alle partiene. 86 prosent av alle som ga partiet sin stemme i 2017 hadde også stemt på dem i 2013.

Nettooverganger for partiet Rødt. Prosent av grandtotal (N= 2026).

 

Valgundersøkelsen er basert på spørreundersøkelser med en viss usikkerhet. Det er derfor ikke alltid fullstendig samsvar mellom anslaget over nettooverganger av velgere og partienes faktiske frem- eller tilbakegang ved valget.

Emneord: Valg og demokrati Av Hallvard Kvale
Publisert 8. nov. 2017 08:00 - Sist endret 8. nov. 2017 08:00