Tillit kan redusere terrorfrykt

Terrorfrykten etter angrepene i Paris i 2015 var lavere i Norge enn i flere andre land, viser ny ISF-forskning.

Nivåene av tillit i det norske samfunnet økte i tiden etter 22. juli-terroren, inkludert tilliten til grupper med annen nasjonalitet og religion, sier ISF-forsker Kari Steen-Johnsen. Foto: Colourbox.

Terrorangrep setter tilliten i et samfunn på prøve. Det gjelder både vår tillit til at myndighetene kan holde oss trygge, og den sosiale tilliten til at de andre medlemmene av samfunnet ikke ønsker å skade oss.

I ISF-prosjektet Disruption, Social Capital and Resilience undersøker forskere hvordan terrorisme påvirker tillit, bekymring og frykt i fem vestlige samfunn: Norge, Finland, Frankrike, Spania og USA. Prosjektet skal fortsette i enda et år, men prosjektleder Kari Steen-Johnsen presenterer flere foreløpige funn på Forskningsrådets konferanse «Samfunnets risikofaktorer – kunnskap og råd» i dag.

Hvilke forskjeller ser vi mellom befolkningen i disse fem landene i frykten for terror?

– I en undersøkelse vi gjorde to uker etter angrepene i Paris i november 2015, fant vi at de fem landene deler seg i to tydelige grupper når det gjelder reaksjoner. Befolkningen i Frankrike, Spania og USA hadde høyere frykt for at ny terror skulle ramme landet enn det vi fant i Norge og Finland. Samtidig hadde norske og finske borgere høyere tillit til at myndighetene ville kunne forhindre nye terrorangrep. Frankrike skiller seg selvfølgelig ut i denne sammenhengen, som det landet som ble direkte rammet. Den tydelige forskjellen mellom Spania og USA på den ene siden og Norge og Finland på den andre tror vi delvis kan forklares med at førstnevnte land har erfaring med store islamistisk motiverte angrep, og generelt føler seg mer utsatt som store nasjoner. Men vi har også grunn til å tro at forskjellene kan henge sammen med grunnleggende forskjeller i sosial tillit og tillit til staten, sier Kari Steen-Johnsen.

Hva kan befolkningens bruk av sosiale medier fortelle om terror, tillit og frykt?

– En betydelig høyere andel av befolkningen i Frankrike, Spania og USA brukte sosiale medier til informasjonssøking, til å uttrykke støtte og sympati og til å diskutere årsaker og konsekvenser under Paris-angrepene i 2015. Våre analyser viser at slik bruk av sosiale medier er forbundet med et høyere nivå av frykt. Tidligere forskning om mediebruk og medieeffekter i forbindelse med terrorangrep har vist at det er de mest bekymrede som bruker medier mest i slike situasjoner, og samtidig at medieeksponering kan føre til høyere frykt. Vi har grunn til å tro at det samme gjelder for sosiale medier i våre data.

Hvordan påvirket 22. juli-terroren tilliten i det norske samfunnet?

– Vi har fulgt utviklingen i tillit og frykt etter 22.juli-angrepene fram til høsten 2014. Analysene våre viser at de norske reaksjonene rett etter angrepene skilte seg fra situasjonen i mange andre land, ved at tillitsnivåene økte, også til grupper med annen nasjonalitet og religion. Våren 2012 var tillitsnivåene på vei tilbake til utgangsnivået, og analysene vi nå har gjort fra 2014 viser at tilliten på dette tidspunktet lå på samme nivå som før terrorangrepet.

 

Les hele innlegget til Kari Steen-Johnsen på konferansen «Samfunnets risikofaktorer – kunnskap og råd» her:

Disruption, Social Capital and Resilience - innlegg ved avslutningskonferansen, SAMRISK

Store terrorhandlinger skaper sterke samfunnsmessige og politiske reaksjoner, og ryster de samfunnene som rammes av dem. De siste par årene har flere land, slik som Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania og USA, blitt rammet av betydelige terrorangrep, og spørsmålet om hvordan terrorisme påvirker vestlige, demokratiske samfunn er kommet høyt på dagsorden.

Ulike samfunn møter terrorisme på ulike måter, med ulike typer kontroll- og sikkerhetsregimer, med ulike former for politisk retorikk og med ulike reaksjoner i opinionen. Uansett reaksjon, kan man hevde at terrorangrep setter tillit i samfunnet på prøve. På den ene siden kan terrorisme utfordre befolkningens tillit til at myndighetene er i stand til å utføre én av sine grunnoppgaver, det å holde befolkningen trygg. På den annen side utfordrer terrorisme eller trusler om terrorangrep den mellommenneskelige, eller sosiale tilliten i et samfunn. Sosial tillit kan defineres som en forventning om at andre ikke bevisst eller med hensikt vil skade oss. Når frykten for terror stiger, kan man tenke seg at dette premisset blir usikkert. Flere studier har vist tendenser til at befolkningen søker mot sine nærmeste og sin egen gruppe, mens tilliten og den politiske toleransen for det som føles som utgrupper reduseres.

I Disruption-prosjektet har vi undersøkt reaksjoner på terrorisme og terrortrusler i fem ulike samfunn; i Norge, Finland, Frankrike, Spania og USA. Vi har gjennomført spørreundersøkelser i disse fem landene, både rett etter Paris-angrepene i 2015, og i 2017. I Frankrike og Spania gjennomførte vi også egne undersøkelser rett etter angrepene i henholdsvis Nice og Barcelona. Til slutt har vi også fulgt utviklingen i Norge etter 22.juli., med tanke på utvikling i terrorfrykt og tillit, og gjennomført egne spørreundersøkelser her i seks runder fra 2011 til 2016.

Disse studiene gjør det mulig å undersøke om ulike samfunn påvirkes ulikt av terrorisme, når det gjelder frykt, tillit og politiske holdninger. En del av disse analysene skal vi fremdeles arbeide med i det knappe året som gjenstår av prosjektet, men noen trekk kan jeg peke på i dette innlegget. Jeg skal først snakke om den komparative undersøkelsen av fem land like etter angrepene i Paris i 2015, der ett land var rammet direkte, men der terrorhandlingen var en global mediehendelse. Deretter skal jeg si noe om mer om langsiktige konsekvenser av terrorisme, først og fremst med utgangspunkt i de norske dataene om utviklingen i årene etter 22.juli.

Når det gjelder det komparative, tyder vår undersøkelse på at det er klare forskjeller på hvordan borgere i ulike land forholder seg etter at et stort terrorangrep har funnet sted. Figuren viser frykt for at terrorangrep skal ramme nasjonen eller en selv, tre uker etter terrorangrepene i Paris i november 2015. De blå stolpene viser frykt for at angrep skal ramme nasjonen, de røde viser frykt for selv å bli rammet av terror. De grønne stolpene viser tilliten man har til at myndighetene vil være i stand til å forhindre nye, store terrorangrep, på en skala fra 0 til 1.

Figur 1 Frykt for nye angrep og tillit til myndighetene i Frankrike, Spania, USA, Norge og Finland. Desember 2015. Gjennomsnitt.

Kilde: Disruptive Events Survey. Utvalg: Frankrike (N=2278), Spania (N=2048), USA (N=1389), Finland (N=998), Norge (N=1004). Firedelt skala på hvert spørsmål, omkodet til 0-1 skala.

Vi ser at de fem landene i vår studie deler seg i to ganske tydelige clustere, med betydelig høyere frykt for terrorangrep i Frankrike, Spania og USA enn i Norge og Finland. Parallelt har de to nordiske landene høyere tillit til at myndighetene vil kunne forhindre nye, store terrorangrep. Vi har ikke målinger som kan si oss noe om hvordan nivåene i ulike land var før angrepene, så det vi kan sammenligne er et tilstandsbilde på tvers av land.

Det kan fremsettes ulike hypoteser om hvorfor vi finner et slikt skille. Frankrike er selvfølgelig det landet som var rammet av terroren, og det er ikke å undres over at bekymringen for nye angrep ligger høyt her. At Spania og USA også ligger høyt på disse målene, kan kanskje forklares med at de er land som historisk sett har vært utsatt for islamistisk motiverte angrep, og at de også, som store nasjoner med sterk internasjonal involvering føler seg mer utsatt. USA opplevde også San Bernardino-angrepet rett i forkant av spørreundersøkelsen. Til slutt kan det ikke utelukkes at forskjellene henger sammen med grunnleggende forskjeller i tillitsstrukturer, og at forskjellene i tillit og frykt skyldes at Norge og Finland er høytillitssamfunn, både når det gjelder sosial og institusjonell tillit.

Forskjellen mellom de to clustrene blir understreket når vi ser på i hvilken grad borgerne i de fem landene brukte sosiale medier til ulike formål under Paris-angrepene.

Figur 2. Bruk av sosiale medier til ulike formål under Paris-angrepene. 5 land. Gjennomsnitt.

Kilde: Disruptive Events Survey. Utvalg: Frankrike (N=2278), Spania (N=2048), USA (N=1389), Finland (N=998), Norge (N=1004)

Figuren viser at en betydelig høyere andel av befolkningen i Frankrike, Spania og USA brukte sosiale medier til alle slags formål; både informasjonssøking, det å uttrykke støtte og sympati, og diskutere årsaker og konsekvenser. Samtidig viser også våre analyser at bruk av sosiale medier var forbundet med høyere frykt. Dette er i tråd med eksisterende forskning om bruk av massemedier i forbindelse med store terrorhendelser, som viser at det er de mest bekymrede som bruker medier mest i slike situasjoner. Videre antyder forskningen at de redde også blir reddere av medieeksponering. Mønstrene i våre data kan tyde på samme type sammenheng i sosiale medier.

Et viktig poeng er likevel at sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og frykt er mindre gjennomgående i de to nordiske landene enn i de andre tre landene. I Finland er det for eksempel bare de som har brukt sosiale medier til å bearbeide følelser som er mer redde enn andre, ikke de som har brukt sosiale medier til informasjon eller diskusjon.  Én måte å tolke dette på er at det offentlige rommet man møtte gjennom sosiale medier i Norge og Finland i de timene Paris-terroren varte var mindre intenst (fordi færre brukte sosiale medier knyttet til dette) og kanskje mindre følelses- og fryktpreget, noe som kan ha gjort at folk ble mindre redde av å bruke dem. Sosiale medier kan forstås som nettverksoffentligheter, der nyheter og personlig følelsesinnhold veves sammen (Papacharissi & de Oliveira, 2012), og deltagelse her kan dermed ha en sterkere emosjonell effekt enn eksponering for tradisjonelle massemedier. Denne emosjonelle effekten kan tenkes å ha vært sterkere i Frankrike, Spania og USA.

Med andre ord - vi ser altså noen tydelige komparative forskjeller når det gjelder den umiddelbare responsen på terrorisme, både i form av frykt, tillit og mediebruk. Men hva med de mer langsiktige konsekvensene av terrorhandlinger? Er terrorhandlingenes virkning først og fremst kortvarig, eller påvirker de samfunn på lengre sikt? Er det forskjell i hvordan tillit og frykt utvikler seg etter ulike terrorangrep i ulike land? I siste del av dette innlegget skal jeg si litt om hva våre undersøkelser sier om disse spørsmålene.

I Norge har vi nå kunnet følge utviklingen i tillit og frykt etter 22.juli-angrepene fram til høsten 2014.

Foto: Colourbox.

Våre analyser av den umiddelbare responsen etter 22.juli, viste en situasjon som skilte seg fra den som er blitt studert i forbindelse med andre angrep, i den forstand at ikke bare institusjonell og generalisert sosial tillit økte, men også tilliten til utgrupper, slik som de med annen nasjonalitet og religion. Men våren 2012 var tillitsnivåene på vei tilbake til utgangsnivået, og i 2014 lå tilliten på samme nivå som før terrorangrepet. På den ene siden kan dette tolkes dithen at vi ikke ser noen langvarig 22.juli-effekt på tillitsnivåene i Norge. På den annen side bekrefter dette også at angrepet ikke førte til noe sammenbrudd i tillit, og at det norske samfunnet dermed viste seg robust. Samtidig finner vi at høy tillit til andre og til myndighetene ser ut til å beskytte mot utvikling av frykt for terrorisme i Norge. De som har høyere tillit i utgangspunktet, blir mindre redde enn andre over tid. Dette var en sammenheng som vi så i forbindelse med de umiddelbare reaksjonene på 22.juli-terroren. At vi finner sammenhengen igjen også i 2014, i en tid der oppmerksomheten har dreid mot andre former for terrorisme, antyder at dette ikke var en effekt som var spesifikt knyttet til 22.juli, men en mer generell mekanisme .

I Frankrike finner vi en annen utvikling når vi ser på tillit i perioden fra før angrepet mot Charlie Hebdo i januar 2015, via Paris-angrepene i november samme år, og til etter Nice-angrepet sommeren 2016. Både generalisert sosial tillit - den tilliten man har til folk flest - og tillit til myndighetene svekkes i perioden. Denne nedgangen skjer fra allerede lave nivåer. I Frankrike ser det med andre ord ut til at erfaringen med gjentatte angrep kan ha ført til mer varige svekkelser i tillit enn det vi så i Norge etter et større terrorangrep.

Samlet sett tyder altså våre studier på at ulike land responderer forskjellig på terrorisme og på faren for terrorangrep, både i situasjoner der landene selv er rammet og i situasjoner der borgere er tilskuere til hendelser i andre land. Så langt finner vi et visst hold for at den høye tilliten i de nordiske landene har en viss beskyttende effekt når det gjelder utvikling av frykt. Samtidig tyder eksisterende forskning på at det er et sett ulike faktorer som spiller inn i hvordan opinionen reagerer, blant annet terrorhandlingens karakter og dens ideologiske innhold, og den politiske og folkelige responsen.

Terrorhendelser setter et samfunns verdier i spill, i den forstand at det som angripes ikke bare er konkrete objekter eller personer, men også et samfunns verdifundamenter. Skal volden møtes med militære midler og kontroll, eller med å insistere på verdien av et åpent, demokratisk og tolerant samfunn? Er det riktig både av borgere og myndigheter å fortsette å bygge et samfunn på gjennomgående tillit eller er dette en naiv og farlig strategi? Med den kjente sosiologen Jeffrey Alexander (2006) kan vi si at samfunnets sivile koder utfordres av terrorangrep, med andre ord det som regnes som gode og legitime verdier. Slike verdidiskusjoner henger også tett sammen med spørsmål om hvem som regnes som innenfor det politiske og demokratiske fellesskapet, og hvilke grupper som settes utenfor. I denne sammenhengen setter nivåer av frykt, samt den tilliten som eksisterer både mellom myndigheter og borgere, og mellom grupper i befolkningen viktige premisser for den verdidiskusjonen som kan føres, og for de verdimessige grensene som etter hvert trekkes.

Vi er kommet et stykke på vei i å undersøke disse forutsetningene i prosjektet. I året som kommer ser vi fram til å grave enda dypere i hva som betinger frykt, tillit og politiske holdninger etter terrorangrep, på tvers av ulike land og over tid. En sentral ambisjon i dette arbeidet vil være å undersøke forutsetningen om at et samfunns tillitsstrukturer betinger reaksjoner på terrorisme, med Norge, Frankrike og Spania som sammenligningsland.

Takk for oppmerksomheten!

 

Litteratur

Alexander, J. C. (2006). The Civil Sphere. New York: Oxford University Press.

Papacharissi, Z. and M. de Fatima Oliveira (2012). "Affective news and networked publics: The rhythms of news storytelling on# Egypt." Journal of Communication 62(2): 266-282.

Emneord: Sivilsamfunn Av Hallvard Kvale
Publisert 27. okt. 2017 10:42 - Sist endret 31. okt. 2017 15:19