Når folket sier sin mening om kommunesammenslåing

Frokostseminar 22. november: Ny forskningsrapport kartlegger fakta, fallgruver og ubesvarte spørsmål om lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing.

Foto: Colourbox.com, redigert.

Klikk her for å opptak fra arrangementet.

 

Mer enn 200 kommunale folkeavstemninger om kommunesammenslåing ble avholdt i perioden 2015–2017. Nasjonal lovgivning stiller ingen krav til hvordan lokale folkeavstemninger gjennomføres. Dermed er det opp til de enkelte kommunestyrene selv å avgjøre hvordan og når en folkeavstemning skal gjennomføres, hvem som har stemmerett og hvordan stemmeseddelen skal utformes.

I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning, Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper, presenterer vi ny forskning om disse folkeavstemningene. Blant spørsmålene som drøftes er om velgerne får tilstrekkelig informasjon til å forstå konsekvensen av stemmegivningen sin, og i hvilken grad lokalpolitikerne føler seg bundet av resultatet av folkeavstemningen.

Dette gir grunnlag for å drøfte erfaringene fra de folkeavstemningene som er holdt, betrakte dem i lys av kriterier for demokratisk legitimitet, og spørre om kommunene kan ha behov for veiledning når de skal spørre befolkningen til råds.

Du får høre:

Førsteamanuensis Jan Erling Klausen, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, spør:

  • Hvordan taklet kommunene jobben med å utforme spørsmål og svaralternativer på stemmesedlene? Fikk velgerne tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensen av egen stemmegivning?

Forsker Bjarte Folkestad, Uni Research Rokkansenteret, spør:

  • Hvordan oppfatter velgere og kommunepolitikere folkeavstemningers rolle i lokaldemokratiet? Betraktes folkeavstemninger som politisk bindende?

    Forsker Signe Bock Segaard, Institutt for samfunnsforskning, spør:

    • Hva gir lokale folkeavstemninger legitimitet som beslutningsgrunnlag og beslutningsmekanisme? Og kan folkeavstemninger sidestilles med opinionsundersøkelser?

    Professor emeritus Tor Bjørklund, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, spør:

    • Folkeavstemninger om kommunesammenslåinger – hva skiller dem fra tidligere lokale folkeavstemninger?

    Rådgiver Gjertrud Strand Sanderød fra KS kommenterer fra kommunesektorens ståsted.

    Vi avslutter med åpen diskusjon. Ordstyrer er Jo Saglie, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

    Påmelding

    Seminaret er gratis og åpent for alle. Det er begrenset antall plasser. Meld deg på her innen 20. november.

     

    Mer om rapporten:

    Rapporten belyser ulike sider ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Et hovedtema er lovregulering og faktisk bruk av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, særlig våre nordiske naboland. Videre ser vi på valgdeltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddelen. Rapporten dekker også velgeres og kommunepolitikeres holdninger til folkeavstemning og i hvilken grad slike avstemninger oppfattes som politisk bindende. Avslutningsvis diskuteres lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme, og om det er behov for en nasjonal veileder.

    Vi finner at kommunene i stor grad har forsøkt å følge valglovens regler for regulære valg, men at det også er problemer – særlig knyttet til forhold som ikke er aktuelle ved regulære valg, som utforming av alternativene på stemmeseddelen. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger.

    Rapporten er et resultat av prosjektet Undersøkelse om lokale folkeavstemninger, som er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

    Emneord: Valg og demokrati
    Publisert 7. nov. 2017 16:57 - Sist endret 22. nov. 2017 15:46