English
Publikasjoner > Kronikker og andre artikler > 2011 > 2011:020 Er sykefravær smittsomt?  

Er sykefravær smittsomt?


Serie: LO-Aktuelt nr. 15/2011

Utvikling, nivå og fordeling av sykefraværet har i mange år vært en sentral del av den offentlige debatten, både blant forskere, politikere og partene i arbeidslivet. Sykefravær koster, både for den enkelte, for bedriften og for samfunnet. For mange vil også sykefravær kunne være forløperen til uførhet. Det er derfor viktig med forskning som studerer årsaker til utvikling og forskjeller i sykefravær.

I en fersk studie basert på norske registerdata for perioden 2001-2007 er vi opptatt av å analysere betydningen av sosiale normer på arbeidsplassen for sykefraværet.

Sosiale normer er ikke et eksakt definert begrep. Vi definerer det her omtrentlig som det fenomen at personer i en sosial sammenheng kan påvirke – og bli påvirket – av hverandre. Utfallet, i vårt tilfelle sykefravær for den enkelte, trenger i så fall ikke bare være et resultat av egne valg, men kan også bli påvirket av valg som våre kolleger gjør. Holdninger og normer dannes på ulike nivåer i samfunnet. På jobben, i nabolaget og i omgangskretsen råder uskrevne regler for hva som er akseptabel adferd. Avviker man fra normen kan det få sosiale konsekvenser. Å være sykmeldt når man egentlig kunne utført sine arbeidsoppgaver oppleves oftest som stigmatiserende. De sosiale normene virker i så fall disiplinerende på vår atferd. Men dersom andelen sykmeldte på arbeidsplassen vokser eller er høy, vil den stigmatiserende effekten trolig reduseres. Holdningene kan endres. Dermed kan det bli mer sosialt akseptert å være sykmeldt, og økt sykefravær hos noen kan gi økt sykefravær hos andre gjennom betydningen av sosiale normer.

Analysen vår gjelder mannlige lønnstakere mellom 20 og 60 år. Resultatene viser at det er en klar positiv sammenheng mellom dine kollegers sykefravær og ditt eget sykefravær. Hvordan kan vi forklare det?

For det første, sykdom smitter naturligvis mellom kolleger. Kommer man på jobb med influensa er det stor sjanse for at en eller flere kolleger også blir smittet. Influensasesongen vil også føre til at mange kolleger er syke samtidig. Dette har ikke noe med normer og holdninger å gjøre. Vi finner da også at sykdommer som smitter ved dråper, som for eksempel influensa, bidrar til at du er mer sykmeldt med en smittsom sykdom dersom dine kolleger er mer sykmeldte med smittsomme sykdommer. Men dette forklarer kun en liten del av den sammenhengen vi finner mellom kolleger.

En annen mulighet er at dårlige arbeidsforhold, krevende og tungt arbeid påvirker både deg og dine kolleger. Dette kan føre til at mange kolleger er syke samtidig, men det vil ikke ha noe med sosial påvirkning mellom kolleger å gjøre. Det er ikke trivielt å kontrollere for «krevende arbeidsforhold». Vi betrakter muskel- og skjelettlidelser som slitasjelidelser. Dermed kan vi til en viss grad ta høyde for at krevende arbeidsforhold i bedriften har betydning for sykefraværet. Slitasjelidelser er riktig nok viktig for å forklare sykefraværet i den forstand at en stor andel av fraværet skyldes disse lidelsene. Men du blir faktisk ikke mer fraværende når mange av dine kolleger er syke med slitasjelidelser. Derfor vil heller ikke krevende arbeidsforhold alene forklare hvorfor vi finner at du er mer syk når dine kolleger er mer syke.

Smitter holdningene mellom aldersgrupper? Dersom det er stor aldersforskjell mellom kolleger kan det reflektere ulike roller og ansvar, og dermed vil også påvirkningen være annerledes. Yngre arbeidstakere kan tenkes å etterligne praksisen blant sine eldre kolleger. Dette finner vi også støtte for i våre analyser. Økt sykefravær blant eldre kolleger, fører til økt sykefravær hos yngre arbeidstakere. Selv om eldre arbeidstakere ofte har lengre ansiennitet i bedriften, så gjelder dette ikke alltid siden både yngre og eldre arbeidstakere kan bytte arbeidsplass. Når vi studerer nyansatte ser vi at de i liten grad påvirkes av sine kolleger, dvs. det tar tid for ansatte å lære seg normene. Vi finner tilsvarende ingen klare tendenser til at unge kolleger påvirker eldre arbeidstakere på samme måte. Siden eldre arbeidstakere må antas å ha dårligere helse enn yngre arbeidstakere, skulle økt belastning hos eldre slå ut i høyere fravær for dem. Dette ser vi ikke, noe som indikerer at økt arbeidsbelastning som følge av andres fravær ikke er viktig for ditt fravær.

Skyldes din økte fraværstendens når kollegene dine blir borte at dere «skulker sammen» eller vil tilbringe fritid sammen? Nei, overhodet ikke! Stort sett så er du syk på forskjellige tidspunkter på året. Faktum er at når mange av dine kolleger er borte samtidig, så vil du ha større tilbøyelighet til å møte på jobb, dvs. ansatte tar ansvar for å få gjort jobben.

Våre resultater viser også at styrken på sammenhengene blir sterkere når vi betrakter kolleger som bor i nærheten av hverandre. Kolleger som bor i nærheten av hverandre kan ha en del sosiale kontaktflater for eksempel gjennom barn, og de har også mulighet til å observere hverandres adferd i større grad enn kolleger som bor langt fra hverandre. Dette gir støtte til teorier som fokuserer på rettferdighetsbetraktninger og uformell bytte-atferd (sistnevnte kalles gjerne resiprositet i faglitteraturen). Dersom du i ditt nabolag ser at en eller flere av dine kolleger har et urettmessig høyt fravær, kan det påvirke dine egne holdninger til fravær. Du vil «gjengjelde» ved selv å bli mer borte fra jobben.

Hovedresultatet fra vår undersøkelse er at dersom dine kolleger er sykmeldt en ekstra dag i året i gjennomsnitt, vil ditt sykefravær øke med en kvart dag, noe vi mener er en betydelig effekt. Dette er tilsynelatende «triste» resultater, men for bedriftene og arbeidstakerne kan våre resultater faktisk være potensielt gode nyheter. Husk at de sosiale normene kan gå i begge retninger. Vi kan påvirke hverandre både til høyere og lavere sykefravær. Våre resultater indikerer også at effekten ikke er symmetrisk. Den sosiale norm-effekten er sterkere i retning av lavere sykefravær enn høyere sykefravær. Det betyr at den enkeltes sykefravær blir lettere påvirket av holdninger i retning lavere sykefravær enn i retning høyere sykefravær.

Våre resultater gir derfor støtte til en hypotese om at tiltak fra myndighetene og/eller partene i arbeidslivet som har til hensikt å redusere sykefraværet, kan gjennom den sosiale normeffekten virke som en forsterker på tiltak. Utfallet kan være en solid reduksjon i sykefraværet utover den direkte effekten som tiltaket har på den enkelte arbeidstaker. En rekke bedrifter rapporterer om enkelttiltak som får overraskende stor betydning for sykefraværet. Diskusjonen omkring arbeidsmoral er vanskelig og viktig. Vår forskning kan ikke gi noe godt svar på om arbeidsmoralen er redusert, og om det i så fall påvirker vårt sykefravær. Vi kan imidlertid konkludere med at normer og holdninger blant arbeidstakerne helt klart har betydning for sykefraværet. Det er altså ikke bare sykdom som smitter, også holdningen til sykdom og sykefravær «smitter».


Emneord

Sykefravær
Arbeid