English
Publikasjoner > Andre rapporter > 2003 > 2003:009 I verdens rikeste land  

I verdens rikeste land

Pressens dekning av velferdsstaten 1969-99

Serie: NOVA-rapport 25/03
Oslo: NOVA (2003)

Rapporten kartlegger endringer i fem norske avisers dekning av velferdsstaten fra 1969 til 1999. Selv om rapporten i utgangspunktet er en case-studie av Norge, settes de norske funnene i et komparativt perspektiv gjennom sammenligning med Stefan Svallfors’ arbeider fra Sverige. Vi følger i hovedsak Svallfors’ forskningsdesign, og kombinerer kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse.Rapporten innledes med en diskusjon av medienes påvirkningsmuligheter. En utbredt oppfatning er at mediene har stor politisk innflytelse, både direkte i beslutningsprosesser og indirekte via opinionsdanning. Analysene i rapporten kan ikke kartlegge slike effekter, men en studie av innholdet i medierapporteringen av norsk velferdspolitikk er en nødvendig forutsetning for å kunne danne et bilde av medienes makt innenfor saksfeltet. Etter en kort gjennomgang av forskningsfeltet følger en diskusjon av de økonomiske, politiske og journalistiske endringer i løpet av perioden som kan ventes å påvirke medienes dekning av velferdspolitikken. Norsk økonomi har gjennomgått betydelige endringer de siste 30 år, med framveksten av oljerikdommen. På det politiske feltet ble den velferdspolitiske konsensusen utfordret av Fremskrittspartiet, men dette partiet har etter hvert gått fra å vektlegge trygdeskepsis til å peke på svikt i helsevesenets og eldreomsorgens tilbud. Samtidig er velferdsstaten blitt et viktig valgkamptema. Sist, men ikke minst, er journalistikken i endring. Partipressens tid er forbi, og journalistikken er blitt profesjonalisert. En selvbevisst og maktkritisk journaliststand er vokst fram. Vi studerer endringer i pressedekningen på tre hovedfelter. For det første: Hvilke velferdspolitiske tiltak og ordninger blir mest omtalt? Er det samsvar mellom medienes prioriteringer og de velferdspolitiske emnene som har preget norsk valgkamp? Analysene viser at helse- og omsorgstjenestene får mest plass i rapporteringen. Særlig sterk var denne tendensen i 1999. Dette er selvsagt viktige tjenester som berører mange – men også saksfelt som passer til medienes logikk, med mange muligheter for å presentere dramatiske historier om enkeltmenneskers situasjon. Arbeidsløshet får også mye omtale i perioder med høy ledighet.For det andre ser vi på hvilke velferdspolitiske vinklinger som preger mediedekningen. Avisenes dekning av velferdsstaten dreier seg først og fremst om problemer knyttet til fordeling og administrasjon av velferdsstaten. Fordelingsvinklingen dominerer i omtalen av kontantytelser, fattigdom og arbeidsløshet, mens administrasjonsvinklingen er mer fremtredende i helse- og barnevernsstoff. Svært få artikler omhandler misbruk eller velferdsstatens utgiftsside. Avisenes kritikk går først og fremst ut på at velferdsstaten ikke er god nok. Det framkommer lite kritikk av velferdsstaten som konstruksjon og få artikler tar for seg negative konsekvenser av offentlig velferd. Avisenes rapportering er i hovedsak et premiss for mer velferd. Avisdekningen faller slik sett sammen med hovedstrømninger innenfor både opinionen og den politiske eliten.For det tredje spør vi om hvem som framstår som hovedrøst i artiklene om velferdspolitikken. Analysene viser at det utvilsomt er elitegrupper som oftest uttaler seg: Politikere er hovedrøst i en fjerdedel av artiklene, mens ansatte i offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon utgjør en femtedel. Disse elitegruppene spiller imidlertid mange ulike roller i pressen. Dels presenterer de politiske utspill, dels slår de alarm om uverdige enkeltforhold, og dels holdes de ansvarlig for slike kritikkverdige forhold. Elitegruppene dominerer gjennom hele perioden. Imidlertid får brukerne – klienter og pasienter – etter hvert mer oppmerksomhet. Dels framstår brukerne oftere som hovedrøst, og dels brukes de som illustrerende eksempler som personifiserer utredninger og statistikk. Det er i løssalgspressen, og særlig VG, at brukerne får mest omtale.


Emneord

Velferdsstat
Mediedekning
Media