English
Prosjekter  

Prosjekter

Sorter etter: Nyeste A-Å

1+1 prosjektet

Tidsplan: 2016-2020
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hensikten med «1+1 prosjektet» er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom de får en ekstralærer som brukes til å gi elevene undervisning i smågrupper. Målgruppen for prosjektet er elever på småskoletrinnet.

Prosjektet vil foregå i ti større kommuner, geografisk spredt over store deler av landet, fra øst til sør-vest og til nord. Følgende kommuner inngår i prosjektet: Asker, Bærum, Bodø, Drammen, Sandefjord, Sarpsborg, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund. Samlet omfatter prosjektet 160 skoler fra de deltakende kommunene.

For å undersøke om smågruppeundervisning i matematikk øker elevenes ferdigheter i matematikk, gjennomføres en randomisert studie der de deltakende skolene fordeles tilfeldig i to like store grupper – en forsøksgruppe og en sammenligningsgruppe. Skolene i forsøksgruppen får ressurser til å ansette en ekstra lærer, kvalifisert til å undervise i matematikk, mens skolene i sammenligningsgruppen fortsetter som før. Det er viktig at skolene er tilfeldig fordelt i to grupper, slik at de ekstra lærerressursene utgjør den eneste forskjellen mellom gruppene. 

Ved å sammenligne matematikkferdighetene til elevene i forsøksgruppen med sammenligningsgruppen, vil vi undersøke effektene av smågruppeundervisning i matematikk på elevenes læringsutbytte. Prosjektet strekker seg over fire skoleår (2016-2020) og vil bidra med ny kunnskap om effekter av økt lærertetthet i en norsk skolekontekst.

Se også:

1+1 prosjektets hjemmeside

Analyse av aktiviteten i Røde Kors' lokale- og distriktsledd

Tidsplan: 2004-2004
Oppdragsgiver: Norges Røde Kors

Norges Røde Kors har et hovedprogram for perioden 2003–2005 som gir organisasjonen tre prioriterte satsingsområder. Hovedprogrammet sier videre noe om hvordan organisasjonen skal videreutvikles og om arbeidsmetoder. Lokalforeningene og distriktene er forpliktet til å konkretisere hovedprogrammet i sine handlingsplaner. Organisasjonen trenger oversikt over de humanitære aktivitetene som utføres i regi av Røde Kors i Norge. Som ledd i Hovedkontorets evaluering av sitt arbeid overfor lokale ledd og distriktsledd er det også nødvendig å se om de virkemidler som settes inn har effekt.

Prosjektet skal bestå i å dokumentere data om 2003 samlet inn gjennom spørreundersøkelse rettet mot lokalforeninger og distrikter i Røde Kors. Røde Kors har de siste årene samlet inn informasjon fra lokalforeningene, spesialavdelingene (2000–2002) og distriktene (2003) gjennom en spørreundersøkelse. Informasjonen brukes til å lage en rapport som viser den humanitære aktiviteten i Norge. Prosjektet skal sammenligne dataene for 2002 og 2003 og gjøre en analyse av resultatene, herunder finne sammenhenger og utviklingstrekk. Videre skal aktiviteten i tettsteder vurderes opp mot aktivitetene i grisgrendte strøk.

Forskere: Håkon Lorentzen

Analyse av husholdningers økonomiske tilpasning

Tidsplan: 2008-2009
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Pensjonsytelsene representerer en fordeling av inntekt over livsløpet for den enkelte. Pensjonssystemet er i økende grad individorientert. Samtidig er det potensielle sammenhenger mellom både yrkesaktivitet, inntektsnivå, pensjoneringsatferd og pensjonsytelser mellom ektefeller i samme husholdning. Disse sammenhengene er viktige for å forstå både pensjoneringsatferd og for å analysere fordelingsvirkninger av pensjonssystemet, og betydningen av slike sammenhenger mellom ektefeller i samme husholdning er omdiskutert. Spenningsflaten mellom individorientering og husholdningsorientering er kanskje særlig tydelige når det gjelder etterlattepensjoner. I sammenheng med pensjonsreformen er det også behov for framtidige avklaringer av en rekke spørsmål knyttet til behandling av ektefeller husholdningenes felles og individuelle tilpasning.
Prosjektet tar for seg sammenhengen mellom pensjonsytelser og pensjoneringsatferd mellom ektefeller. Prosjektet søker å bidra til en kunnskapsbasis når det gjelder sammenhengene både mellom ektefellers yrkesaktivitet, pensjoneringsatferd og pensjonsinntekter. Prosjektet gjennomføres dels som en litteraturstudie av eksisterende forskningslitteratur, og dels gjennom to deskriptive empiriske analyser basert på koblede registerdata. Prosjektet har tre deler: (i) en kunnskapsstatus, (ii) en analyse av samvariasjonen mellom ektefeller når det gjelder yrkesaktivitet, deltidstilknytning og inntekt, og (iii) en analyse av samvariasjonen mellom ektefeller når det gjelder pensjonsytelser.

Analyse av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Tidsplan: 2013-2013
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I dette prosjektet studerer vi timelønnsutviklingen for kvinner og menn i perioden 2002-2011. Vi analyserer betydningen av kjønnssegregering på næring og yrke, betydningen av utdanningsnivå, sammenhengen mellom timelønn og alder, og vi analyserer sammenhengen mellom barn og timelønn separat for kvinner og menn. I tillegg analyserer vi inntektsforskjeller der vi også inkluderer personer som ikke er aktive på arbeidsmarkedet.

Analyse av registerdata om Aetats kvalifiserings- og opplæringstiltak

Tidsplan: 2005-2006
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet , Utdannings- og forskningsdepartementet

Formålet med prosjektet er å framskaffe kunnskap om kvalifiserings- og opplæringstiltak både for ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede. I forhold til tidligere analyser vil dette prosjektet i større grad se på bredden av tiltak i sammenheng og på hele forløpet – fra rekruttering, via fullføring, til eventuelle effekter. I tillegg vil vi se på se på sammenhengen mellom arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikken.

Delstudie 1 er i hovedsak beskrivende med fokus på omfang og fordeling av tiltak, rekruttering til tiltak og gjennomføring. Analysene av rekruttering til kvalifiserings- og opplæringstiltak vil gi grunnlag for å karakterisere fordelingen av knappe tiltaksplasser (etter alder, kjønn, tidligere utdanning, arbeids- og ledighetserfaring, trygdestatus, bosted osv.), og om det har funnet sted viktige endringer i måten denne fordelingen skjer på som følge av nedtrappingen for ordinære arbeidssøkere og opptrappingen for yrkeshemmede.

Delstudie 2 inneholder to typer effektevalueringer: i) for ordinære arbeidssøkere, basert på statistisk forløpsanalyse; og ii) for yrkeshemmede, basert på sannsynlighetsmatching av deltagere i ulike typer tiltak og av ikke-deltagere. Som utgangspunkt vil vi legge til grunn at tiltakenes suksesskriterium er overgang til ordinært arbeid, eventuelt ordinær utdanning.

Prosjektet gjøres på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet samt Utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Frischsenteret.

Forskere: Tao Zhang, Knut Røed, Inés Hardoy

Analyse av registerdata om effekter av ungdomsgarantien

Tidsplan: 2005-2005
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Garantien om arbeidsmarkedstiltak for ungdom uten jobb og uten skoleplass under 20 år ble innført i 1979. Garantien ble utvidet til å gjelde ungdom 20-24 år i 1995 og seinere avviklet i 1998. Motivasjonen for den forsterkete innsatsen ble uttrykt slik: ”… å hindre at enkelte blir gående ledige over lang tid og hopper av arbeidssporet” (statsminister Brundtland, Utøya, 13. juli 1995).

Formålet med dette prosjektet er å framskaffe kunnskap om effektene av selve garantien om tiltak for ungdom i alderen 20-24 år i perioden 1995-98, mao det er garantien, ikke tiltak som skal evalueres. Når det gjelder effekt, vil vi konsentrere oppmerksomheten om overgang fra arbeidsledighet til ordinært arbeid og ordinær utdanning: Førte garantiordningen til at arbeidsledig ungdom kom raskere i jobb eller utdanning?

Prosjektet er basert på statistiske og økonometriske analyser av individdata hentet fra administrative registre for perioden 1992-2002. Vi vil ta i bruk best tilgjengelige evalueringsteknikker, blant annet forløpsanalyse og sannsynlighetsmatching.

Forskere: Tao Zhang, Knut Røed, Hege Torp, Inés Hardoy

Analyse av total mobilitet 1990-2004

Tidsplan: 2005-2006
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Prosjektet beskriver og analyserer utviklingen i arbeidstakermobilitet i perioden 1990-2004. Med arbeidstakermobilitet menes her ansettelser og avgang av ansatte. Prosjektet ser spesielt på om utviklingen har vært forskjellig for ansatte i småbedrifter og ansatte i større bedrifter.

Analyse av årsaker til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kjønnsdelte utdanningsvalg og mulig tiltak for å motvirke dette.

Tidsplan: 2012-2013

Kvinner og menn er ulikt fordelt på yrker, næringer og sektor i det norske arbeidsmarkedet. Mens kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, omsorg og undervisning, arbeider menn i større grad i privat sektor og tekniske yrker. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er preget av at normer,  preferanser og forventninger virker sammen med de strukturelle trekkene ved arbeidsmarkedet og velferdsstaten. Ettersom prosessene som bidrar til de foreliggende mønstrene og den pågående samfunnsutviklingen er såpass sammensatte, er det behov for en kunnskapsoversikt som hever blikket fra de individuelle studiene og tydeliggjør den tilgjengelige kunnskapen og kunnskapsbehovene på feltet.

Et sentralt mål for oss vil derfor være å sammenfatte litteraturen på en måte som synliggjør hvilke aspekter ved kjønnssegregeringen det er etablert relativt god kunnskap om, og på hvilke områder vi trenger mer kunnskap. Vi vil foreta en grundig og analytisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i følgende hovedproblemstillinger:

  1. Hvilke hovedfunn peker foreliggende forskning på angående årsakene til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet?
  2. Hvorfor og i hvor stor grad velger gutter og jenter ulike utdanninger, og hva er konsekvensen av disse valgene for kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet?
Forskere: Liza Reisel, Idunn Brekke, Mari Teigen, Pål Schøne

Analyser av medborger- og lederskapsstudien

Tidsplan: 2002-2002
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Forskere: Mari Teigen, Trond Beldo Klausen

Analyser av sosial bakgrunn, utdannings-, yrkes- og stønadskarrierer til personer med nedsatt arbeidsevne

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Prosjektet har to hovedformål. Det ene er å identifisere faktorer som kan være med på å forklare hvorfor noen personer blir registrert med nedsatt arbeidsevne samt identifisere risiko- og suksessfaktorer for videre forløp for disse personene. Det andre er å undersøke hvilken betydning datakildene har for prediksjonsverdien. Vi skal undersøke hvor langt vi kommer ved bruk av variabler tilgjengelig i administrative registerdata for å predikere sannsynlighet for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, samt hvordan det går med den senere  arbeidsmarkedstilpasningen.  Her skal vi skille mellom data fra NAV og data fra andre administrative registre. Vi vil undersøke forskjellene i forklaringskraften mellom de ulike registrene. 

Personer med redusert arbeidsevne er en veldig heterogen gruppe. Vi fokuserer analysene rundt personer som registreres med nedsatt arbeidsevne allerede i ung alder, nærmere definert som 18-29 år. Denne gruppe er spesielt interessant av flere grunner: 1) livssituasjon og mulighetene på arbeidsmarkedet varierer enormt med alder slik at datakildene vil kunne ha en del å si for prediksjonene; 2) betydningen av en god og effektiv offentlig innsats overfor ungdom står generelt høyt oppe på den politiske agendaen i alle land og 3) tidlig utenforskap predikerer ofte senere utenforskap. Ved å øke forståelsen av hva som bestemmer hvem som blir registrert med redusert arbeidsevne i relativ ung alder, vil vi også bidra til å øke forståelsen av hva som kan redusere omfanget av utenforskap blant voksne personer.