English
Prosjekter  

Prosjekter

Sorter etter: Nyeste A-Å

Kvinner til toppledelse

Tidsplan: 2014 -
Oppdragsgiver: Norsk styreinstitutt/Innovasjon Norge

Prosjektet «Kvinner til toppledelse» er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Norsk styreinstitutt.

Prosjektet omfatter a) analyse av spørreskjema til styreledere i børsnoterte og offentlige eide selskap om rekruttering av kvinner til toppledelse og b) analyse av 80-100 CVer fra mannlige og kvinnelige toppledere. Norsk styreinstitutt står for innsamling av data og Institutt for samfunnsforskning for analysene.

Forskere: Sigtona Halrynjo, Marit Eline Lervik Christensen

Disruption, Social Capital and Resilience

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

demonstrasjon_strasbcrop_colourbox

Foto: Colourbox.

Prosjektets mål er å undersøke hvordan tilsiktede handlinger med hensikt å gjøre skade, skape frykt, ta hevn eller oppnå politisk eller økonomisk vinning påvirker et samfunns sosiale kapital og robusthet. Konsekvensene av terrorhandlingene 22.juli 2011 står i sentrum for prosjektet, men samtidig legges det stor vekt på å sammenligne med erfaringer og konsekvenser av slike tilsiktede handlinger i ulike land, nærmere bestemt USA, Spania, Frankrike og Finland.

Tilsiktede fryktskapende handlinger, slik som terrorangrep, påvirker befolkningens opplevelse av risiko, og kan skape større årvåkenhet og en varig følelse av bekymring og frykt, som også har konsekvenser for handling. Terrorens kortsiktige og langsiktige virkninger kan påvirkes av terrorhandlingens karakter, et lands tidligere erfaring med terror og av samfunnstrekk som mellommenneskelig tillit og tillit til institusjoner.

Ved å sammenligne fem ulike samfunn, med ulik historie, og som har opplevd ulike former for terror, forsøker prosjektet å belyse faktorer som avgjør et samfunns reaksjon på fryktskapende handlinger. Hvis en økt følelse av årvåkenhet og frykt består over tid etter en terrorhandling, kan dette tenkes å få konsekvenser for et samfunns sosiale kapital, det vil si de nettverk og samarbeidsnormene som eksisterer. Sosial kapital kan igjen ha betydning for et samfunns robusthet, det vil si dets evne til å gjenopprette likevekt etter negative hendelser.

1. Delprosjekter

2. Milepæler i prosjektet

3. Medieoppslag

4. Eksterne forskere

5. Andre publikasjoner fra prosjektet

6. Relevante publikasjoner

 

Delprosjekter

1. Effekten av tilsiktede fryktskapende handlinger på sosial kapital. Datagrunnlaget i dette delprosjektet er longitudinelle surveydata fra Norge, og parallelle, nye surveys i alle de fire landene som er inkludert i prosjektet. Vi vil også bruke survey eksperimenter, og gjøre kortere surveyer i forbindelse med eventuelle spesielle hendelser.

2. Sosial kapital og samfunnsrobusthet. Dette delprosjektet undersøker sammenhengen mellom sosial kapital og samfunnsrobusthet nærmere, både ved å se op hvordan tillit kan beskytte mot utvikling av frykt, og på betydningen av tillit for mobilisering av innsats i dramatiske situasjoner. Datagrunnlaget er komparative surveys.

3. Medias rolle. I dette delprosjektet vil vi undersøke medias rolle i å ramme inn og skape fortolkninger idet terror eller andre fryktskapende handlinger skjer. Vi vil bruke Twitter-data, medietekst og kvalitative fokusgruppeintervjuer for å undersøke hvordan media påvirker borgernes forståelse av hendelser.

Milepæler i prosjektet

● Spørreundersøkelser etter terrorangrepene i Paris og Nice, 2015/2016

Da prosjektet opprinnelig ble utformet, la vi inn en mulighet til å gjennomføre spørreundersøkelser rett i etterkant, dersom det skulle inntreffe store terrorangrep i Europa eller USA. Etter Paris-angrepene i november 2015, bestemte vi oss for å gjennomføre en survey om terrorfrykt, tillit og politiske reaksjoner i de fire landene i utvalget, og også å inkludere Frankrike.

Foreløpige analyser viser at fryktnivåene var betydelig lavere i Norge og Finland enn i Frankrike, Spania og USA rett etter angrepene i Paris, og at befolkningene i disse tre landene uttrykte sterkere reaksjoner på hendelsene. Et sett komparative artikler er under utarbeidelse basert på dette materialet, blant annet om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier under angrepene og frykt, om frykt og holdninger til ulike aspekter ved innvandringspolitikk, og om forekomst av hatytringer i denne perioden.

Etter angrepet i Nice i juli 2016 gjennomførte vi en kort survey bare i Frankrike. Denne gir oss mulighet til å studere endring i tillit og frykt i perioden fra Paris-angrepene, og også å diskutere konsekvensen av å bli utsatt for gjentatte terrorhandlinger.

● Fokusgruppeintervjuer i Norge, våren 2016

For å kunne grave dypere i folks opplevelse av faren for terrorisme og av hva terrorisme potensielt gjør med samfunnet, gjennomførte vi fem fokusgruppeintervjuer i Norge, med personer i ulik alder, og med muslimsk og ikke-muslimsk bakgrunn. Her var tema både opplevelsen av 22.juli, og opplevelsen av terrorfare i dag. Basert på disse fokusgruppeintervjuene planlegger vi artikler om hvordan ulike grupper fortolker og forstår terrorisme, og om hvilke forhold som har betydning for resiliens.

● Spørreundersøkelse, november/desember 2016

I november/desember gjennomfører vi en ny runde med spørreundersøkelse i de fem landene, noe som vil være nyttig for å kunne studere endring over tid, og for å vurdere hvilke kontekstuelle faktorer som har betydning i ulike samfunns respons på terror. I denne spørreundersøkelsen undersøker vi også hvordan respondenter reagerer på ulike former for terrorisme, høyreekstrem og IS-inspirert.

Medieoppslag

Sosial tillit i Norge etter 22. juli, innlegg med omtale på Sosiologen.no

Norway: Five years after Breivik killings, Kari Steen-Johnsen, 22.07.16, i Deutsche Welle

Dagens gjest i Her og Nå, Kari Steen-Johnsen, 19.01.15, i NRK P1

Eksterne forskere

Andre publikasjoner fra prosjektet:

Elseth, Maja Stien (2016), Masteroppgave: "Tillit og frykt i en norsk kontekst. En kvantitativ studie av tillitens betydning for terrorfrykt"

Haug, Marius (2016), Masteroppgave: "Kollektivt minne, kortvarig virkning? Tillit i Norge etter terrorangrepet 22. juli 2011"

Relevante publikasjoner

Steen-Johnsen, Kari, Enjolras, Bernard and Wollebæk, Dag (2013). "Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll". International politikk. 71 (2):263-273                                                                                                                               
Wollebæk, Dag, Steen-Johnsen, Kari and Enjolras, Bernard. 2013. “Rallying Without Fear. Political Consequences of Terror in a High Trust Society”, in Sinclar, Samuel J. and Antonius, Daniel. The Political Consequences of Terror. Cambridge, MA: Harvard University Press.  

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard og Ødegård, Guro (2013). "Symposium: Tillit, frykt og kontroll ett år etter 22. juli". Tidsskrift for samfunnsforskning. 54 (2):245-260

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari og Ødegård, Guro (2012). "Tillit i Norge etter 22. juli". I: Helge Skirbekk og Harald Grimen (red). Tillit i Norge: 29-58 

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari and Ødegård, Guro (2012). "After Utøya: How a High-Trust Society Reacts to Terror—Trust and Civic Engagement in the Aftermath of July 22". Political Science & Politics. 45 (1): 32-37

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari og Ødegård, Guro (2012) "Ett år etter 22. juli Har rosetoget gått?" Rapport 5/2012. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari og Ødegård, Guro (2011). "Hva gjør terroren med oss som  sivilsamfunn?" Notat. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Se også:

Forskere: Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Marte Winsvold, Shana Gadarian, Atte Oksanen, Francisco Herreros, Dag Wollebæk (i permisjon), Øyvind Bugge Solheim

NAV som lærende organisasjon

Tidsplan: Desember 2014-mars 2015
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Prosjektet har to siktemål: 

1) Framskaffe kunnskap om institusjonelle tiltak i NAV som har kompetanseutvikling som formål og oppsummere funn i forskningen som viser hvordan tiltakene bidrar til å gjøre NAV til en lærende organisasjon.

2) Foreslå tiltak som øker NAVs forutsetninger for å være en lærende organisasjon.

Del 1 vil basere seg på senere års norsk forskning på NAV.

Del 2 – Forslag til tiltak for å øke NAVs forutsetninger for å være en lærende organisasjon - vil  relatere seg til det som framkommer av styrker og svakheter i oppsummeringen av forskningen. Styrker og svakheter ved den eksisterende organisasjonen vil bli vurdert i lys av organisatoriske virkemidler og tiltak internt, og i forhold til samspillet med utdannings – og forskningssamfunnet.

Forskere: Ann-Helén Bay, Anne Skevik Grødem, Lars-Inge Terum, Knut Fossestøl

Changing families and the gender revolution (FAMGEN)

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Økt kvinnelig yrkesdeltakelse, forventninger om en mer aktiv farsrolle, samt det at kvinner etter hvert tar mer utdanning enn menn setter nye rammer for familieetablering og fordeling av yrkes- og familiearbeid blant par i mange vestlige land. I dette prosjektet analyserer vi pardanning, fruktbarhet og spesialisering (hvordan par fordeler yrkes- og familiearbeidet) i Norge og en del andre land i Europa ved hjelp av registerdata og utvalgsundersøkelser. Prosjektet har både et komparativt og longitudinelt perspektiv, og tar sikte på å bidra til teoriutviklingen på feltet. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. Prosjektleder er Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå. 

Prosjektet er finansiert av NFR via SSB.

Mer informasjon:

Forskere: Trude Lappegård, Ragni Hege Kitterød, Rannveig Vittersø Kaldager, Kenneth Aarskaug Wiik, Lars Dommermuth, Marit Rønsen, Janna Bergsvik

Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid vold

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Husbanken

Boligsosialt arbeid er et sammensatt og komplisert område innenfor norsk sosialpolitikk. Det pågår et stadig arbeid for å utvikle bedre arbeidsmodeller, og ønsket om innovasjon i sektoren er betydelig.
Ønsket om innovasjon i boligsosialt arbeid er knyttet til det langt større spørsmålet om hvordan man kan tilrettelegge for innovasjon i offentlige tjenester generelt.
Hensikten med prosjektet er å utarbeide en oversikt over litteraturen om sosial innovasjon, med vekt på tjenesteinnovasjon i offentlig sektor, og knytte denne litteraturen til etablert kunnskap om prosesser i norsk boligsosialt arbeid.
Temaer som behandles særlig i litteraturgjennomgangen er organisering og styring, samspill mellom ulike aktører (kommunale, statlige, kommersielle, frivillige – og brukere), mulighetene for spredning av innovasjoner (diffusjon) og erfaringer med ulike finansieringsmodeller.
I tillegg redegjøres det kort for organiseringen av boligsosialt arbeid og eventuelle innovasjoner på dette området i Sverige og Danmark.
I prosjektet ligger en opsjon på et videre prosjekt i 2015, der oppdraget vil være å gjennomføre et feltarbeid som ser på kommunenes erfaringer med boligsosialt arbeid, og diskutere rommet for innovasjon.

Kjønn og etnisitet i Forsvaret.

Tidsplan: 2014-2014
Oppdragsgiver: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

«I dette prosjektet studerer vi hvordan det å bo på rom med jenter og personer med en annen etnisk bakgrunn påvirker holdninger blant majoritetsgutter som er inne til førstegangstjeneste i Brigade Nord. Vi gjennomfører en spørreundersøkelse blant soldatene i løpet av deres første dag i forsvaret og gjentar denne undersøkelsen på slutten av rekruttperioden. Soldatenes romfordeling er randomisert. Siden soldatenes romfordeling er randomisert kan vi trekke slutninger om betydningen av å bo på rom med jenter/etniske minoriteter ved å sammenligne utviklingen i holdninger i den gruppen soldater som tilfeldigvis har bodd på rom med jenter/en person med en annen etnisk bakgrunn med utviklingen i den gruppen soldater som tilfeldigvis har bodd på rom hvor det kun bor majoritetsgutter.»

Kartlegging av miljøterapautisk arbeid i bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap/æresrelatert vold

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

Institutt for samfunnsforskning har fått i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å kartlegge det miljøterapeutiske arbeidet i bo og støttetilbudet for unge som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Prosjektet har to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støtte tilbudet. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? For det andre vil vi løfte frem et brukerperspektiv, gjennom å intervjue nåværende og tidligere beboere. Hvilke behov har beboerne når det gjelder hjelp og oppfølging? Formålet med studien er å dokumentere og analysere erfaringer fra det miljøterapeutiske arbeidet, inkludert brukernes synspunkter, som grunnlag for kvalitetsutvikling i tilbudet.

Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet , NFR/EVAPEN

Prosjektformål

Formålet med prosjektet er å undersøke empirisk hvilke effekter pensjonsreformen har for ytelsesnivå, inntektsfordeling og likestilling mellom kjønnene.

Modul A

Prosjektet er organisert i tre moduler. I modul A foretar vi en detaljert beskrivelse av den insentivstrukturen det nye pensjonssystemet gir opphav til i et livsløpsperspektiv og vi undersøker de mulige effektene av denne på arbeidstilbudet til befolkningen i yrkesaktiv alder ved hjelp data fra FD-trygd.

Modul B

I model B bruker vi SSBs mikrosimuleringsmodell, MOSART, til å studere fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et livsløpsperspektiv. Delprosjekter i denne modulen vil ta for seg effekter på den individuelle fordelingen av livsløppsinntekt, betydningen av familierelaterte ytelseskomponenter for fordelingen av husholdsinntekt, og sist men ikke minst hvordan pensjonssystemets fordelingsvirkninger blir influert av sosiale forskjeller i forventet.

Modul C

I den tredje modulen skal vi gjennomføre kvalitative intervjuer og web-baserte surveys for å studere hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet og hvilke oppfatninger de har med hensyn til opptjeningsreglenes rettferdighet og deres motiverende effekt. Vi fokuserer her spesielt på de familierelaterte ytelseskomponentene som omsorgspoeng, arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse og differensiering av pensjonsytelsene mellom enslige og ektefeller/samboende.

Prosjektsamarbeid

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå.

Arbeidsdeltakelse og stønadsforløp etter utløpet av sykepengeperioden

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Formålet med prosjektet er å kaste lys over hva som skjer med arbeidstakere som har gått på graderte sykepenger og som fortsatt har delvis nedsatt arbeidsevne når sykepengeperiode avsluttes. Prosjektet er delt i en kvantitativ og en kvalitativ del. I den kvantitative delen brukes data fra NAV til å foreta en beskrivende analyse av stønads- og arbeidsmarkedsforløpene til de tidligere mottakere av graderte sykemeldinger. Et utvalg av individer i denne gruppen følges over en periode på to og et halvt år etter sykepengeperiodens utløp. I den kvalitative delen foretas det intervjuer med ansatte i NAVs arbeidslivstjeneste og på lokale NAV-kontor med henblikk på å undersøke arbeidet med oppfølgning av denne gruppen. Spørsmålene som søker belyst er blant andre: Gis det noen oppfølging og tilrettelegging fra arbeidsgivers side for ansatte med delvis nedsatt arbeidsevne skal kunne fortsette i virksomheten etter utløpet av sykepengeperioden? I hvilken grad er fastlegen involvert rundt utløpet av sykemeldingsperioden når det gjelder personer som fortsatt har delvis nedsatt arbeidsevne når sykepengeperioden avsluttes? Hvilken innsats gjør NAV, i den siste fasen før sykepengene utløper og i tiden middelbart etter avsluttet sykepengeperiode, for at personer i denne situasjonen ikke skal falle ut av arbeidslivet?

Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Betydningen av ulike typer ferdigheter for å få innpass på arbeidsmarkedet har fått økt fokus både blant beslutningstakere og forskere de siste årene I dette prosjektet er hovedmålsettingen å studere sammenhengen mellom ferdigheter og helse på den ene siden og ulike mål på arbeidsmarkedsdeltakelse på den annen side. Ferdigheter og ulike helsemål vil være forklaringsvariabler, ulike mål på arbeidsmarkedsdeltakelse er analysevariabelen. Datamaterialet vil være OECDs PIAAC undersøkelse. Denne undersøkelsen gir muligheter for å måle ulike typer ferdigheter på helt nye måter. En viktig del av analysen vil være å gjennomføre komparative analyser mellom de ulike landene som deltar i PIAAC. Prosjektet vil være et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for økonomisk forskning (SØF) ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Forskere: Pål Schøne, Kristine von Simson, Marianne Røed, Erling Barth, Jon Marius Vaag Iversen, Bjarne Strøm, Torberg Falch