ISF / Nyhetsarkiv / Åpner debatt om ny valgordning
Åpner debatt om ny valgordning
En undersøkelse av valgordningen ved sametingsvalg viser at velgere som bare kunne forhåndsstemme deltok i mindre grad.
-Velgere som kun kan forhåndstemme, stemmer i mindre grad, mener Jo Saglie.
Muligheten til å kunne stemme på selve valgdagen ser ut til å ha betydelig effekt på oppslutningen rundt sametingsvalget. Bakgrunnsforhold som alder og utdanning, generell politisk interesse og interesse for samepolitikk kommer i tillegg. Det kommer frem i antologien «Sametingsvalg. Velgere, partier, medier», redigert av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning og Eva Josefsen fra Norut Alta – Áltá.
Sammen med Johannes Bergh har Saglie undersøkt valgdeltakelsen ved sametingsvalg. Forskerne har funnet en sterk negativ effekt av endringen i valgordningen.
- Ved valget i 2009 ble de institusjonelle rammene for sametingsvalget endret. Kommuner med færre enn 30 stemmeberettigede kan ikke lenger stemme på selve valgdagen, de får kun forhåndsstemme, sier Jo Saglie.
- Disse velgerne deltar i mindre grad enn de som kan stemme på valgdagen. Dette skyldes neppe et særtrekk ved dem som bor i kommuner uten et større samisk miljø. Forklaringen må ligge i at tilgjengeligheten til valgurnene er blitt dårligere, mener han.
Han legger til at undersøkelsen kan skape debatt rundt den nye valgordningen ved sametingsvalg.
Det er ikke er de nyinnmeldte i Sametingets valgmanntall som deltar mest under valget, i motsetning til hva man skulle tro.
- Tvert imot er de som meldte seg inn i manntallet straks Sametinget ble opprettet, de mest trofaste, forklarer Saglie.
Pioner-bok om sametingsvalg
Boken bygger på en velgerundersøkelse, nærstudier av medieinnhold og av partienes organisering av nominasjoner, i tillegg til historisk valgstatistikk.
Saglie sier boken er et faglig nybrottsarbeid.
- Slik forskning har lenge blitt gjennomført ved andre valg i Norge, men ikke tidligere ved sametingsvalg. Dette er et felt som er i stadig endring, og som fortjener større oppmerksomhet, mener Saglie.
Han peker på det faglige samarbeidet mellom Institutt for samfunnsforskning, Samisk høgskole og Norut Alta – Áltá som helt avgjørende for arbeidet med boken.
- For å skrive en slik bok må man både ha kunnskap om valgforskning og det samiske samfunnet. Partene har lært mye av hverandre i prosessen, sier forskeren.
Bedre samsvar som følge av ny kretsinndeling
I tillegg til å frembringe kunnskap om de ulike sidene ved sametingsvalg, retter boken også spesiell oppmerksomhet mot den nye valgordningen som ble innført i 2009 og dens konsekvenser.
I artikkelen «Valgordningen ved sametingsvalg – en viktig rammebetingelse» av Eva Josefsen fra Norut Alta – Áltá og Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning, diskuteres betydningen av endringene for valgdeltakelse, mandatfordeling og representativitet.
Den nye kretsinndelingen ved sametingsvalget har ført til et bedre samsvar mellom kretsenes størrelse og antall mandater, altså geografisk proporsjonalitet. Den partipolitiske proporsjonaliteten er likevel relativt dårlig. Dette kan i hovedsak forklares med Arbeiderpartiets og Norske Samers Riksforbunds dominans, og med en fragmentering i mange små lister, ifølge Josefsen og Aardal.