English
Aktuelt > Nyhetsarkiv > Nytt nummer av Søkelys på arbeidslivet  
Søkelys på arbeidslivet 1-2 2017
Søkelys på arbeidslivet 1-2 2017

Nytt nummer av Søkelys på arbeidslivet

04 mai 2017

Hva kjennetegner personer som tar fagbrev som voksne? Kan midlertidig arbeid være en bro inn i stabil sysselsetting? Vil kjønnsforskjellen i andelen ledere bli mindre etter hvert som nye og mer likestillingsorienterte generasjoner kommer til? Dette og mye mer kan du lese om i årets første utgave av Søkelys på arbeidslivet.

I tillegg til seks artikler om norske forhold inneholder heftet en artikkel om kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet i Danmark og en om den svenske foreldrepengeordningen. Artiklene kan leses gratis på Idunn.no.

Frafall i AFP-ordningen

I artikkelen Alle skal med? En analyse av frafall i AFP-ordningen viser Jon M. Hippe, Pål Lillevold og Hans Gunnar Vøien at mange ansatte i private bedrifter med AFP-avtale, faller ut av ordningen før de blir 62 år.

Blant dem som omfattes av ordningen ni år før de fyller 62 år, gjelder dette hele en av fire. Frafallet bunner dels i at ansatte blir uføre, dels i at de slutter i bedriften og dels i at bedriftene ikke lenger har en AFP-ordning.

Kvinner faller oftere ut av ordningen enn menn, og ansatte med lav inntekt faller oftere ut enn ansatte med høy inntekt.

Kjennetegn ved voksne som tar fagbrev

I artikkelen Fagbrev i voksen alder spør Bent Bratsberg, Torgeir Nyen og Oddbjørn Raaum hva som kjennetegner dem som tar fagbrev etter at de er blitt voksne, enten gjennom en lærlingordning eller som praksiskandidater.

De finner at praksiskandidatordningen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i hvem som fullfører videregående opplæring. De som tar fagbrev som praksiskandidater har omtrent samme sosiale bakgrunn som dem som ikke oppnår videregående kompetanse. Voksenlærlingene har derimot omtrent samme sosiale bakgrunn som dem som fullfører yrkesfag som unge.

Fører en midlertidig stilling til fast jobb?

Kan midlertidig arbeid være en bro inn i stabil sysselsetting, eller leder det til en usikker arbeidsmarkedssituasjon eller til at man faller helt ut av arbeidsmarkedet? I artikkelen Midlertidig ansettelse i Norge – en vei inn i en stabil arbeidsmarkedsposisjon? undersøker Jørgen Svalund og Roy Nielsen utfall på arbeidsmarkedet for personer med ulike typer midlertidige kontrakter, sammenlignet med fast ansatte og arbeidsledige.

Personene følges over en periode på fire år. De som har midlertidige kontrakter har lavere sannsynlighet for fast ansettelse enn dem som i utgangspunktet var fast ansatt, men høyere sannsynlighet enn dem som i utgangspunktet var arbeidsledige. Utfallet varierer imidlertid med type kontrakt. Vikarer og prosjektansatte får oftere en stabil jobb etter fire år enn de som er ekstrahjelper.

Blir produktivitet, lønnsnivå og lønnsomhet påvirket når man ansetter innvandrere?

Endre Kildal Iversen, Peter Aalen, og Erik W. Jakobsen viser i artikkelen Innvandrerarbeidskraftens innvirkning på produktivitet, lønnsnivå og lønnsomhet at i bedrifter innen overnattingsbransjen henger bruk av innvandrerarbeidskraft sammen med redusert lønnsutvikling og økt lønnsomhet.

Dette tyder på at bedriftene bruker billigere arbeidskraft uten å redusere produktiviteten, og dermed oppnår økt lønnsomhet. Sammenhengen er sterkere i store enn i små bedrifter.

Innen serveringsbransjen finner de ikke en slik sammenheng mellom bruk av innvandrerarbeidskraft på den ene siden og redusert lønnsutvikling og økt lønnsomhet på den andre.

Gutters utfordringer med å oppnå yrkekompetanse når de har hatt hjelp fra barnevernet

Marianne Dæhlen viser i artikkelen Fullføring på bygg- og anleggsteknikk. En sammenligning av unge gutter med og uten hjelp fra barnevernet at gutter som har fått hjelp fra barnevernet, sjeldnere oppnår yrkeskompetanse i fag med stor arbeidsinnvandring enn hva som er tilfellet for gutter uten hjelp fra barnevernet. Dette kan skyldes at stor arbeidsinnvandring har bidratt til at unge med barnevernserfaring har større problemer med å få praksisplasser og lærekontrakter.

Kanskje mangler de kontakter og nettverk, og kanskje har arbeidsgiver en tendens til å velge bort unge som de antar ikke vil passe inn i bedriften.

Årsaker til underrepresentasjon av kvinner i lederstillinger

Selv om kvinner nå tar mer utdanning enn menn og deltar nesten like mye på arbeidsmarkedet, har de fremdeles sjeldnere en lederjobb. I artikkelen Kjønnsforskjeller i ledelse: Kohort eller livsløp? spør Ines Hardoy, Pål Schøne og Kjersti Misje Østbakken om underrepresentasjonen av kvinner i lederstillinger er større blant eldre enn yngre arbeidstakere, og dermed kan knyttes til forskjeller mellom ulike fødselskohorter, eller om den bunner i at kvinner og menn gjør ulike valg og har ulike muligheter over livsløpet.

Analysene viser at den siste forklaringen er viktigst – sannsynligheten for bli leder øker raskere for menn enn for kvinner, også i yngre fødselskohorter.

Søkelys på Norden

Nummeret inneholder også to artikler i serien Søkelys på Norden – denne gang fra Danmark og Sverige.

Selv med samme utdanning er menn i privat sektor og kvinner i offentlig sektor

Danmark har, i likhet med Norge og de andre nordiske land, et klart kjønnsdelt arbeidsmarked med kvinner og menn konsentrert i forskjellige sektorer, yrker og næringer.

I artikkelen Er sektorvalget også kønsopdelt blandt kvinder og mænd med samme uddannelse? viser Mona Larsen, Helle Holdt og Malene Rode Larsen at kvinner i større grad enn menn jobber i offentlig sektor også når de har samme utdanning. Motsatt jobber menn oftere enn kvinner i privat sektor. Dette kan, sier forfatterne, tyde på at både faktiske og forventede arbeidsvilkår i offentlig og privat sektor kan være en av forklaringene på den klare kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet.

For noen typer utdanninger, som for eksempel jus og kontorfag, oppstår kjønnsforskjellen i valg av sektor rett etter avsluttet utdanning. For andre utdanninger, som for eksempel kokkefag og psykologi, oppstår den først i årene etterpå.

Den svenske foreldrepengeordningen i et likestillingsperspektiv

Ann-Zofie Duvander diskuterer i artikkelen Svensk föräldraförsäkrings utveckling och konsekvenser utviklingen og bruken av den svenske foreldrepengeordningen i et likestillingsperspektiv. Ordningen har flere likhetstrekk med den norske foreldrepengeordningen, blant annet ved at deler av permisjonen er reservert for far. Samtidig er den svenske foreldrepengeordningen mer omfattende og mer fleksibel enn den norske, og fedre har lenge hatt selvstendige permisjonsrettigheter.

Duvander viser hvordan ordningen brukes på forskjellige måter av mødre og fedre og hvordan fars andel varierer mellom ulike grupper av foreldre. Hun omtaler flere studier som viser en klar positiv sammenheng mellom fars permisjonsuttak på den ene siden og mors senere inntektsutvikling og graden av likedeling av hus- og omsorgsarbeidet på den andre siden. Til slutt diskuterer hun også mulige veivalg i utformingen av foreldrepengeordningen i tiden framover.

Mer informasjon